Litteratur emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

… man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen repræsenteret med karakteristiske prøver i …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og …

I. Literaturlæsning.

Dog bør av pædagogiske grunde de par sidste decenniers literatur som regel ikke optages i det statariske pensum.

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane skal få ein nokolunde rik kjennskap til kulturlivet åt folket vårt, slik det kjem til syne i litteraturen i eldre og nyare tid.

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

2. MÅL

Drøfting og vurdering av innhald og form må knyttast til spørsmål som tener til forståing av kjensler og holdningar, meir enn til kunnskapar om stil …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske …

B. TILVALGSSTOFF

110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i sin tid – mest mulig levendegjort.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om norsk litteratur med hovudvekt på tida etter 1940 ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om skriftlege massemedium fram til 1900.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med norsk språk- og litteraturhistorie frå 1850 til i dag, og ordne kunnskapen sin om sentrale norske forfattarar i perioden.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

LÆREPLAN I NORSK

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selwalgte emner.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid