Ferdigheter og arbeidsmåter

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Eit slikt arrangement vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjonslære og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som …

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Undervisningen bør veksle mellom klasseundervisning der hele klassen er samlet om et emne (ved f. eks. foredrag, demonstrasjon eller samtale) og gruppe arb eid der …

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

For elevar i toårig grunnkurs gjeld at ved skriftleg og munnleg øving i å bruke språket bør ein ta ein del av stoffet frå eit …

5. VURDERING

I målet er munnleg og skriftleg språkbruk jamstelte. Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt …

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Nyare visekunst kan bli ein god innfallsport til litteraturen og til diskusjonar om samfunnsforhold.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Slike timar kan ein bruke til elevrådsmøte og sosialpedagogiske oppgåver, til samråding av ulike slag eller til lekselesing eller andre former for arbeid på eiga …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

Han krev også eit visst tempo i arbeidet, både når det gjeld å orientere seg i tekstar og å formulere skriftleg.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Gjennom undervisningen må en prøve å fremme elevenes evne til å lese og forstå, til å formidle innsikt og meninger og til å utføre arbeid …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Forskjellige klassar har t.d. lese ulike litteraturutval i norsk og framandspråk, og elevar også i same klassen har arbeidd med ulike emne for særoppgåver.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f. eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det må her legges vekt på felles planlegging og kritikk av arbeidet.

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt, noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av, og som kan gje dei innsikt i forhold og …

2. MÅL

Når det gjeld litteraturlesinga må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege vokster og mognad hos elevane og gjere dei …

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og …

4. ARBEIDSMÅTER

Man bør ha i tankene lokale arrangementer ved skolen, som f.eks. temauker, internasjonale uker eller prosjekter, slik at disse faller naturlig inn i geografiundervisningen.

C. Norsk utenrikspolitikk

Om det gjøres før, etter, eller ved tverrfaglige prosjekter kan være en smaksak.

5. VURDERING

… ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Stoff til skriftlig og muntlig språktrening bør i størst mulig utstrekning hentes fra elevenes yrkestilknytning, og arbeidsoppgavene må få et slikt innhold at elevene opplever …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts- og nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Slike oppgåver bør resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

ARBEIDSMÅTER

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Men da må dei alltid ha tilgang til slikt supplerande stoff.

Denne teksten er grunnlag for anten eit resonnerande svar, å vurdere tekstinnhaldet og/eller argumentasjon eller ei resonnerande utgreiing om emnet, eller ei personleg prega framstilling,

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.1. Språket som reiskap i kommunikasjon

Ein tenkjer her på at elevane skal kunne peike ut og vurdere bruk av bilete, bruk av ulike typar stil, vanskegrad og forholdet mellom objektivitet …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Eksempel på det siste kan vere kartlegging av det religiøse livet lokalt, eller spørjeundersøkingar om holdningar til religiøse spørsmål.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må få oppgåver som kan utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje.✓

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Dette innebærer at en ikke overbetoner kunnskapskravet på bekostning av den kritisk vurderende holdning til stoffet og evnen til å ta seg fram i materialet …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoff utval.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar el ;v.

en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette kan gjøres både av lærerne personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene seiv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken …

C. Norsk utenrikspolitikk

Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.13. Fritt valt emne (T)

Dette opne emnet gjer det mogleg for interesserte å lage nye emne som tek inn slikt stoff, forankra i målformuleringane i planen.