Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåver som alle elevane iei klasse 1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må og få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, til, han, så, er, o. l. som enheter. De må derfor få nødvendig

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Yed lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

a. Lyd og lydtegn læres og trekkes sammen til ord.

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

… skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein gong imellom kan det vera sers gagnleg å kontrollera lesinga.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1. Lydmåten. Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ord pensum bruker en både som lese- og skriveøvinger og bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

I 1. og 2. klasse blir lesing av lette småstykker, regler og rim et ledd i heimstadlæren.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bor de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

Dei andre borna rettar eller fyller ut.

Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «bører» på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 66 og den tysk-franske krigen.

-ng, -nk.

Diktaten. Til diktat bør ein òg nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset òg), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 * 5.

Gruppestil.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s r sj kj.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse lydane.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. 6. Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform av …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Anna stoff som er nemnt i planen, høyrer ikkje til minstekrava. Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilane set ein framføre medlydane. (Døme: am em im om vm vm æm øm am svm eim aim aum.) c. …

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

… o. m. Difor får dei lov til å samla åt skulen og, og det bør finnast eit rom i skåp eller på hylle til kvart barn. Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb. Skulen skal vera som ein heim for barnet. Tillit og trunad er naudsynleg føresetnad for at barnet skal kjenna skulen som ein stad der det er godt …

Innhold av lesestykker utnyttes til leik.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgaver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag Og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.