Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

1 14. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

' Ein vit peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei lese- verk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson.

Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb.

I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

111. Norsk. › I. Mål.

… tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2. å svara greitt og klårt på spørsmål, 3. å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4. å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5. å lesa einfelt prosa …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om.

5. Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. l.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i å uttala s og r tydeleg og reint. 2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut. 3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing. …

V. Soge › III. Rettleiing.

4) Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane.

Dramatisering.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordn ingen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Den frie bruken av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

4. å gjengi¹ fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling,

Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam.

4. Stilskriving (arbeidsoppgaver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

(Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål.

… Både ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160—180 ord i minuttet, still-lesings 300—400 ord i minuttet. b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje …

… ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 — »— …

111. Norsk»

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor fa turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

60 Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver; 1) ba lært lydene og lydtegnene, 2) kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

l Fyrst når ei rad med slike ord er øvde, lærer dei lydane.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

80 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) l skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt.

V. Soge › III. Rettleiing.

Soga og andre fag. Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag øg. Dette gjeld serleg geografien.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r—sj—kj reint.

2. høgtlesing og fortelling,