Ferdigheter og arbeidsmåter

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke sees utelukkende fra europeisk synsvinkel.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Studieteknikk: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. En går nå noe videre i læringspsykologi. Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn. Det vil være rimelig om en på dette klassetrinn stiller noe større krav til elevenes formuleringsevne. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Skjønnlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere lettast å få tak i kvaliteten og eigenarta til ein konsonant når han kjem som siste lyden i ordet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ordbildemetoden stiller store krav til visuell innprenting og minne, slik at elever med visuell svikt kan få vanskeligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Svært tankespreidde og urolege elevar bør fa ein arbeidsplass som er verna mot forstyrrande inntrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing må komme inn alt på første steget og bør etter kvart få ein stadig breiare plass.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ein må ikkje krevje at elevane skal lese tekstar på sidemålet før ordbileta har festa seg i hovudmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved høyrehellende skrift dreies boka noe over mot venstre i forhold til bordkanten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 10. Skrift til ulike formål

10. Skrift til ulike formål 1 1 , Lese skrifta til andre

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det bør setjast krav til plassering av teksten, til samspelet mellom større og mindre ope rom mellom bokstavane og mellom orda innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjonar og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I mange tilfelle kan dei leikast inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når skrivedugleiken aukar, fører det til at den einskilde bokstaven i eit ord ikkje blir eit sjølvstendig teikn, slik som ved innlæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Denne bevegelse må øves til den blir automatisk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Sjølv om læraren ikkje alltid er samd med elevane i deira argument og standpunkt, må han vise respekt for alle.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Både gutter og piker kan oppleve å kjenne seg selv igjen, og til å få dypere innsikt i det annet kjønns følelser og reaksjoner.

MÅL

- å lære elevane å kjenne seg sjølv, sine evner og vilkår, og styrkje kjensla av ansvar for seg sjølv,

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst. Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor gjennom heile skoletida fa møte litteratur som gjev dei glede og oppleving, og som stimulerer leselysta.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ofte er delar av lærestoffet i eit av samfunnsfaga meir i slekt med og nærmare knytte til fag utanfor denne faggruppa enn til lærestoff i dei andre samfunnsfaga.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Eit stoff i heimstadlære kan ha så mykje å gjere med lyd, tone, rytme og rørsle at arbeidet med det blir aktiv musisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtale, fortelling og dramatisering i heimstadlære kan ikke skilles fra undervisningen i norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i — skjermlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Skjønnlesing av lyrikk og prosatekstar bør byggje på estetisk oppleving.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør få eit allsidig kjennskap til litteraturen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- alfabetøving, bruk av ordliste,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein del elevar treng ekstra hjelp for å kunne meistre dei grunnleggjande skriverørslene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å fa arbeidet i gang.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- lese og lage avsnittsoverskrifter

VURDERING

Heilskapsprøver nyttar ein og til vurdering av kor lenge eleven har bruk for framandspråkundervisning i norsk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I direkte tilknyting til lesinga vil elevane ofte ha behov for spontan samtale og ordskifte.