Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Tilstrekkelig antall eksemplarer og i en del tilfeller klassesett.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd : lage forklarende definisjoner

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Studieteknikk: Arbeidet med studieteknikk fortsetter. Fra og med 7. klassetrinn gjøres dette mer inngående. En begrunner kort hvorfor spesielle arbeidsmåter er hensiktsmessige. Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene. Det studietekniske stoffet gjennomgås i begynnelsen av skoleåret. Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg - meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Den krever god disposisjon, korrekt ortografi og tegnsetting.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… tankene i sving. Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

104 Ordstiler. Etter at elevene har arbeidet med et emne, kan læreren plukke ut noen ord fra emneområdet som er så mettet med innhold at de setter tankene i sving. Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Av særlig verdi er det å gi plass for stoff sprunget ut av elevenes egen fantasi.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 3. Lesning

3. Lesning

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

102 Opplevelseslesning tilgodeser den estetiske og følelsesmessige siden ved leseopplæringen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet, fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. «Lese» bilder.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… m i slutten av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger …

Spesielle oppgaver gitt med henblikk på en muntlig uttrykksform vil være av stor verdi for språkutviklingen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Til informasjonslesning nyttes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika og andre oppslagsbøker og forskjellige emnehefter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

For at elevene skal kunne arbeide selvstendig, må de på et tidlig tidspunkt kunne utnytte bøker som kilde til informasjon og opplevelse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i å bruke de hjelpemidler som fins i bøkene, bl.a. forord, innholdsfortegnelse og register, tabeller og illustrasjoner, ordliste og sammendrag.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Enkeltvis og i mindre grupper kan de intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skal studeres.

En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Bak alt som er annerledes, i ytre forhold, i utseende, og i tro og tenkemåte, må elevene lære å forstå at det skjuler seg mennesker som dem selv.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark av god kvalitet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Læreren må være oppmerksom på at elever som skriver med venstre hånd, kan få ekstra vanskeligheter når det gjelder belysning på skrivearket, øving av sammenhengende skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Læreren må hjelpe den enkelte elev til å få bokstavene så tydelige og pene som mulig ved å korrigere formen, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hellingen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør settes krav til plassering av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriveredskapet, som er rettet mer eller mindre oppover til høyre, hviler mot pekefingerens øverste ledd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å sies og skrives.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger — lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.) — utviding av ordforråd : fremmedord, ordforklaring

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De formelle krav vil øke opp gjennom klassetrinnene, men kravet om korrekthet må ikke på noe trinn få ødelegge skrivegleden.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtidig vil det være naturlig for elevene også å skrive om de samme emnene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.