Fagstoff

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.2 Studieretninger og linjer Allerede ved begynnelsen av den videregående opplæringen må elevene velge studieretning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Forvaltningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen - Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå blir nytta på Noreg.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Utviklingshjelp kunne ha vore sett opp som eit eige underpunkt her, men av praktiske grunnar er behandlinga av dette spørsmålet lagd til emne 17.

Forståelse for at problemene er globale.

Del 3 a › 2. MÅL

… Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Fredsarbeid Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk — Norsk utenrikspolitikk — Norsk sikkerhetspolitikk. Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske …

Del 3 a › 2. MÅL

… man på 3. årstrinn ”glemmer” å ta med seg grunnleggende kunnskaper og faglige ferdigheter fra 2. årstrinn. Det skal i det hele tatt være en del av faget å ta opp sammenhenger mellom fenomener. Oversikt over lærestoffet De emneområder som skal behandles er; 2. år: koordinert innføringskurs i emner hovedsakelig fra sosiologi og sosialantropologi, 3. år: norsk og internasjonal politikk.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

1. GENERELL INFORMASJON

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

I. Nordens historie

Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan vises hvordan religiøst engasjement varierer med alder, kjønn, utdanning, distrikt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1 og 2, og anten 3 eller 4 er kjemestoff. 1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.)' Eit utval dikt (10 s.)

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller …

2. MÅL

5-10 s.) Enten b 1 En (eller flere) roman (er) (gjerne også fra en annen epoke enn 20. årh.) Et utvalg noveller, essays, sakprosa og dikt, til sairmen ca.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 28.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

C. Arbeidsteknikk .

a) ( 1 , 2 og enten 3 eller 4 ) 1) 20. århundre . En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays Et utvalg dikt (10 s.) op sakprosa (ca. 20 s.) 2 .

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein bør hente hovuddelen av det skjønnlitterære stoffet frå vårt eige hundreår.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Også i emna 8 og 9 vil miljøspørsmål kunne passe som eksempel og arbeidsstoff.

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning, jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

I samspillet mellom natur og mennesker står ressursutnyttelse sentralt.

I. Munnleg bruk av språket

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.) tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.) tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

5. VURDERING

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk og til fleirspråklegheit på Nordkalotten

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa — Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K) - Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

- Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) — Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her vil ein ha høve til å kaste lys over forholdet mellom kommuneadministrasjon, folkevalde og publikum på ein konkret måte.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkanalen («den demokratiske kanalen»), bl.a. med omsyn til kor stort saksområde ein engasjerer seg i, ressursar og demokratiske prinsipp.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Emnet «Produksjon og arbeid» høver godt som konkretisering av eit av underpunkta frå emne 2: Samfunn i stabilitet og endring, integrerande og oppløysande tendensar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan se på hvordan produksjonen organiseres, og hvordan virksomheten finansieres og styres.

C. Arbeidsteknikk

Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

C. Arbeidsteknikk .

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setningslære

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Mediestrukturen i dag I tilknytning til dette punktet kan en gå grundigere inn på spørsmålet om ytringsfrihet.

VARIANT A

For disse skolene vil det være mest hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen.

Del 3 a › 2. MÅL

… eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift. Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger