Fagstoff

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke sitt morsmål hensiktsmessig skriftlig og muntlig.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjonen vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett — leksika og andre oppslagsbøker — nyare norsk litteratur i enkeltband i skolebiblioteket

Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

KULTURGEOGRAFI › 2. Skogbruket i Norge og Norden

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og awirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

C. Arealdisponering og miljøvern

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at en henter eksempler fra det lokale miljø.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Ein roman Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

A. KJERNESTOFF

- to heile diktverk. Eitt av desse kan vere ein antologi (dikt, noveller, essay)

C. Arbeidsteknikk

… litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen. Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19. århundre: 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20. århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa. Arbeidet med litteraturhistorien skjer i …

C. Arbeidsteknikk

… fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminal litteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. Enten a 1 Midd. alder og Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller folkediktning: utdrag fra Snorres Kongesagaer eller fra Gylfaginning. Et Eddakvad eller utdrag fra et Eddakvad. 1-2 folkeviser Eventyr og sagn (10-15 s.) Da-no felles- En Holberg-komedie litteratur 1-2 dikt B. Litterære hovedpunkter

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20.

B. TILVALGSSTOFF

- reklametekster dialekter. 3.2.2 Skjønnlitteratur og sakprosa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Opinionspåverknad må sjåast i lys av den samanhengen som mottakarane er i.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

3.3.4. Den korporative kanalen (K) — Organisasjonar (utanom parti) som er med i den politiske prosessen: utvikling, ressursar, struktur, funksjon - Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkanalen («den demokratiske kanalen»), bl.a.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

I behandlinga av velferdsstaten må prinsippa bak velferdsstaten ha ein sentral plass.

2. MÅL

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

1. GENERELL INFORMASJON

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

- ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 334 I alt arbeid som er knytt til litteraturen, må ein av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Er svart arbeid usolidarisk, eller bør utveksling av tjenester være akseptert uten at en betaler skatt?

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt bakgrunn for dialektutviklingar i norsk.

2. MÅL

… å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

— Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion — Ideologi, moral og utanrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstatar Kommentar: Emnet tek for seg dei viktigaste aktørane i internasjonal politikk.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T)

Kommentar: Her kan ein velje ein konflikt av internasjonale dimensjonar og fordjupe seg f.eks. i bakgrunn, situasjonsskildring, interessemotsetnader og eventuelt alternative løysingsutvegar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og avsko- ging-

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning Utviklingstendenser, konsentrasjon desentralisering

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

5. Industri og energi Norske energiproblemer Rastoffer Lokalisering Utvikling og struktur Viktige industrigreiner

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter …

Etnosentrisme/kulturrelativitet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Ulike sider ved familien Kommentar: I kjeraestoffet er familien særleg behandla i emne 3 (sosialisering).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En vil her peke på ulike former for påvirkning.

Del 3 a › 2. MÅL

… Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter …

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Under arbeidet med litteraturen bør ein setje seg grundig inn i dei litterære verka som ein les.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

2. MÅL

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

2. MÅL

Mange stader i landet vil det vere stort samsvar mellom elevane sitt dialektgrunnlag og sidemålet.

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.