Fagstoff

V. Sidemålet

- øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene og talemålet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

I. Munnleg bruk av språket

Av desse sju sidene kan inntil fem vere på nyislandsk, resten er tekstar frå norrøn litteratur.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- nyare norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur pa både hovudmålet og sidemålet

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Kjennskap til stoff frå massemedia og ei viss evne til å vurdere krevst av oss alle, og slikt stoff bor derfor få plass i undervisninga.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

2. MÅL

… samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… og språkætter: Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk Språket som system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremme dord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og …

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøven, vil være på sidemålet.

I. Munnleg bruk av språket

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgavese tt til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

EVALUERING

årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f.

2. MÅL

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

Demokrati og diktatur

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Da skolen i seg selv er et samfunn i miniatyr, kan undervisningen i noen grad dreie seg om skolens egne aktiviteter, elevrådsarbeid m.m.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap).

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Samstundes må ein sjå på korleis normene har endra seg, og om det er ein samanheng mellom normer, endra levesett, forbrukarsamfunnet, ureining og såkalla livsstilssjukdommar. Også andre miljøproblem enn ureining hører heime i ei slik drøfting.

Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser

KULTURGEOGRAFI › 3. Norske fiskerier

Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

4. ARBEIDSMÅTER

Det er imidlertid viktig at geografi i alle sammenhenger står fram med en klar profil som legger vekt på helhetsforståelse, sammenheng mellom natur- og kulturforhold og en romlig dimensjon.

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk. Ressurs- og miljøproblemer Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer EMNER TIL VALG (ettemne)

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

I dette ligger også kunnskap om overutnyttelse og ressursknapphet, og at hva som faktisk er ressurser endrer seg med økonomiske og tekniske muligheter.

2. MÅL

- gjennom ekstensiv lesning skaffe seg kjennskap til nyere norsk litteratur og noe kjennskap til noen av de norske klassikerne og de viktigste periodene i norsk litteraturhistorie.

B. TILVALSSTOFF

- film og teater dramatisk framføring —oppgåve knytt til litteratur eller litteraturhistorie

2. MÅL

… samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

Et utvalg noveller, essays, sakprosa og dikt, til sammen ca. 100 s. (gjerne også fra andre epoker enn 20. årh.)

A. KJERNESTOFF

to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays).

A. KJERNESTOFF

- to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret. Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays). Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing.

EMNEPLAN

30 timer) a) Følgende tenkere og retninger er pensum Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Locke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarki sme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner; helhetsløsninger, tilsløring av maktforhold, legitimering av holdninger og handlinger.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene bør få forståelse av at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer, og at vår kunnskap om fortiden i mange tilfeller bygger på et mangelfullt grunnlag.

2. MÅL

- bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 189 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Det kan også vere aktuelt å trekkje inn den kampen menn har ført for like rettar, f.eks. i barnefordeling ved skilsmisser, og mannsorganisering for slike formål.

I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene.

2. MÅL

- gjennom ekstensiv lesning skaffe seg kjennskap til nyere norsk litteratur og noe kjennskap til noen av de norske klassikerne og de viktigste periodene i norsk litteraturhistorie.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det er naturlig i global og internasjonal sammenheng.