Fagstoff

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

Eller han vel å gje ein språkleg analyse, eventuelt kombinert med ei vurderande samanlikning av språkbruken til ulike skrivarar i forhold til emne og situasjon.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

EMNEPLAN

2. Ca. 30 undervisningstimer av komponent II-kurset brukes til å styrke det generelle kurs i historie.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.✓

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng. Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse .✓

C. Arealdisponering og miljøvern

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkomplekset er politiske målsetting og prioritering.✓

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk.✓ Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

D. Hydrologi

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkompleks er avhengig av den generelle politiske målsetting og prioritering.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det må legges stor vekt på å formidle et riktig bilde av omfanget og utbredelse når det gjelder forurensning av luft og vann, avskoging, jorderosjon og ørkenspredning.

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at en henter eksempler fra det lokale miljø. Men ellers bør en trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann. Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Samstundes må ein sjå på korleis nonnene har endra seg, og om det er ein samanheng mellom normer, endra levesett, forbrukarsamfunnet, ureining og såkalla livsstilssjukdommar. Også andre miljøproblem enn ureining hører heime i ei slik drøfting.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter✓ Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter✓ Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave knytt til litteratur eller litteraturhistorie

I. Munnleg bruk av språket

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur, både på hovedmålet og sidemålet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Skriftleg bruk av språket Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe når det gjeld det reint formelle (grammatikk, rettskriving og teiknsetjing) og evna til å variere uttrykksmåten, og å finne det mest dekkjande ordet i den bestemte situasjonen.

C. Arbeidsteknikk .

2. Formalkunnskap: Videreføring av arbeidet i 1. og 2. årskurs. Det rent formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør nå være fullført, og virksomheten siktes mer inn mot stilistiske emner og mot språkproblem og -emner som går på bruken av språket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Sosialisering som individets vekst inn i samfunnet gjennom tileigning av godteken oppførsel og godtekne verdiar, med utgangspunkt i kommunikasjon. Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primærog sekundærgrupper, referansegrupper Deltakarar i sosialiseringsprosessen (normkjelder) i vårt samfunn: F.eks. familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien — i sosialiseringsprosessen

C. Arbeidsteknikk

(Noen av de kortere tekstene kan være fra 20. årh.) Eller b 2 Verk (romaner, skuespill, fra 18., 19.

2. MÅL

5-10 s.) Enten b 1 En (eller flere) roman (er) (gjerne også fra en annen epoke enn 20. årh.) Et utvalg noveller, essays, sakprosa og dikt, til sairmen ca.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Eventuelt kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk) (Somme av dei kortare tekstane kan eventuelt vere frå det 20. hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Språktyper og språkætter Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk. Språket som system Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet. Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger. Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig. Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og …

2. MÅL

Det fins mange måter å orientere seg i samtiden på, og både sakprosa og skjønnlitteratur kan tjene dette formålet.

5. VURDERING

Muntlig og skriftlig ferdighet teller likt. Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

C. Arbeidsteknikk .

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Norsk med samfunnskunnskap - Yrkesfag og lærlingskole 60 — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på - norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei

D. Beslutningsprosesser

- Inntektspolitikk, skattepolitikk, sosialpolitikk Hvem får minst av velferden?

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Privatrett: familierett, kontrakter, erstatning og ansvar, tvistemål

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

Kommentar: Emnet heng nært saman med emne 3 (sosialisering og sosial kontroll).

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Forhold mellom naturressurser, befolkning, bosetning og næringsliv

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale - og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Skriftleg bruk av språket Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe både når det gjeld det reint formelle (grammatikk, rettskriving og teiknsetjing) og evna til å variere uttrykksmåten, og å finne det mest dekkjande ordet i den bestemte situasjonen.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 5. Opplysningstiden på 1700-tallet

5. Opplysningstiden på 1700-tallet d) 1770-1850

2. MÅL

- forståelse for viktige utviklingsspørsmål innenfor befolkning og økonomi

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Lærarane må sjølvsagt ta mest mogeleg omsyn til og ha som retningslinje i arbeidet sitt at kvar elev får oppleve eit sosialt og kulturelt fellesskap, trivsel og eit mest mogeleg reelt val av utdanningsveg og fag.