Fagstoff

4. ARBEIDSMÅTER

Språklærenhør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

- ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eller gjer tvert imot organisasjonssamfunnet det lettare å samordne ulike interesser og styre landet?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Dagsordensfunksjonen må ikkje berre studerast som dei høva massemedia har til å setje saker «på dagsorden». Like viktig er det å spørje om tema som blir usynleggjorde, og om den ordstyrarfunksjonen massemedia har i offentleg samtale og i meiningsdanning.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det blir ikkje sett faste krav som seier at visse diktarar og litterære epoker skal vere med i litteraturutvalet.

2 . Litteratur fra andre land

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Drøftinga av bedriftsorganisasjonen må gi plass for både formelle og uformelle strukturar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20 s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

10 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk i omsetjing (eller ca.

2. MÅL

… best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen. Dette gjelder for begge språkformene. Emneliste for 1. årskurs: Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en bør beskjeftige seg med. Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Men i tillegg til dette har opplæring i sidemålet også eit vidare sikte.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

5. VURDERING

- norsk hovudmål skriftleg norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med. I målet for faget er skriftleg og munnleg bruk av språket jamstelt. Arbeidet med munnlege språkøvingar må tilretteleggjast slik at jamstellinga blir reell. I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane …

INTERNASJONAL POLITIKK

Krav frå nasjonale mindretal, ev. støtta av medlemmer av same nasjonalitet i andre statar, kjem ofte i konflikt med ein nasjonalstat sine krav om suverenitet og ikkje-innblanding frå andre.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Land som bryt med den tradisjonelle todelinga (nyindustrialiserte land), hører også med i ei drøfting av utviklingsspørsmål, det same gjeld interne faktorar i u-landa.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Også internasjonal politikk får ein brei plass i VKII (bl.a. aust/vest-forholdet, våpenkappløp og nedrusting, og forholdet mellom i-landog u-land).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er årsaker til konflikter, hvilke midler som eventuelt blir tatt i bruk og muligheter til å løse konflikter. Fred og sikkerhet Konflikt og konfliktløsning i verdenssamfunnet FN I dette perspektivet kan en plassere FN, etablering av kamp for menneskerettigheter og forsøk på å etablere inter- Menneskerettigheter nasjonal lov.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg? Norsk tryggingspolitikk. Funksjonane til Forsvaret Noreg i internasjonalt samarbeid

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Årsaker til og konsekvensar av gjeldskrisa kan takast opp her.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(At det ikkje er sett opp mange underpunkt, inneber ikkje at emnet må behandlast kortfatta.) Ein bør likevel vere varsam med å la emnet bli ein omfattande historisk gjennomgang.

Del 3 a › 2. MÅL

78 — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — …

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 2. Staters åtferd

- Nedrustningsproblemet

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Studiet av menneskers ulike levekår i forskjellige deler av verden vil være sentralt i faget.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Velferdsstaten: - prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo nar

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

2. MÅL

Når elevane les litteratur, bør dei få eit visst innsyn i dei ymse litterære verkemidla som forfattaren bruker.

VARIANT A

… hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen. 2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Skolen må derfor ha høvelige opplæringstilbud for alle.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

En må da arbeide for at alle elever, uavhengig av bosted i forhold til skolen, får mest mulig lik adgang til å delta i sosiale aktiviteter, organisasjoner og lag knyttet til skolen.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hovedvekten legges på problemstillinger og ideologier som spiller en rolle i dag.

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnskunnskap skal elevene få en innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget …

Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt - Veksten i offentlig virksomhet - Demokrati og diktatur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og avsko- ging-

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Viktige industrigreiner

B. TILVALSSTOFF

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag, og dei bør få øve seg i å skildre situasjonar og opplevingar som dei kjenner frå eiga røynsle.

5. VURDERING

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må få forståelse for viktige miljøproblemer som truer vårt livsgrunnlag og deres årsaksforhold.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

2. MÅL

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

I. Nordens historie › 2. Hellas (fram til hellenismen)

2. Hellas (fram til hellenismen) 3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

2. MÅL

Dette tilhøvet bør ein byggje vidare på i undervisninga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- storsamfunn/minoritetar: urbefolkning, innvandrarar, andre etniske minoritetar Data- og informasjonsteknologi og kulturell tilnærming Kommentar: Emnet skal gi ei innføring i kva som kjenneteiknar og held oppe menneskelege samfunn (jf. målet for faget), samtidig som kulturomgrepet i sosialantropologien blir innført.

Del 3 a › 2. MÅL

— forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet.