Fagstoff

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

2. Staters åtferd Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Fagplan for geografi 401 nasjonalt samarbeid K Nord-Sørforhold K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter). Samspillet …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan videre være aktuelt å peke på hovedtrekk i norsk økonomi i internasjonal sammenheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan kan vi påvirke politiske beslutninger i slike spørsmål? Spørsmål …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9). Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 401 nasjonalt samarbeid K Nord-Sørforhold K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

— Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte — Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om …

INTERNASJONAL POLITIKK

Når punktet likevel er ført opp her, er det for å markere samanhengen med drøftinga av statssuverenitet, noko som også gir godt grunnlag for å forstå bakgrunnen for ein del av nasjonalitetskonfliktane.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15).

Del 3 a › 2. MÅL

- Arbeid for alle? Arbeidsløshet — Kvinner og arbeid

C. Arbeidsteknikk .

En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk i VK I 298 bør ein velje med tanke på at dei skal utvide livsorienteringa til elevane og utvikle samkjensle med andre menneske, nasjonalt og internasjonalt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten b 1 Verk (romanar, skodespel frå det 18. og 19 hundreåret) (gjerne ein Holberg komedie).

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

B. TILVALSSTOFF

- heimstaddikting

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Lesing

3.2.0. Lesing 3.2.0.0. Reint litterært stoff (prosa og poesi) 3.2.0.1. Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

I staden må ein konsentrere innsatsen om å bruke sidemålet skriftleg, mest i lengre framstillingar.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein knyte til sjølve litteraturlesinga.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Avgjerdsprosessar, makt og innverknad (K) — Fasar i avgjerdsprosessen, deltakarar i ulike fasar

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

I drøftinga av veljaråtferd stiller ein spørsmålet om kven som stemmer kva, og kvifor.

2. MÅL

Ein kan arbeide med litteratur på ulike måtar, men det er viktig å plassere han i ein samanheng.

2. MÅL

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal lese fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Med utgangspunkt i offentlig debatt og politisk strid kan en belyse og diskutere ulike syns punkter på statens rolle i vårt økonomiske system.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Indre og ytre faktorer i forholdet mellom u-land og i-land må belyses.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Sammen med de andre partene i skolesamfunnet må denne læreren arbeide for å utvikle et skolemiljø hvor elevene kan delta aktivt gjennom medbestemmelse og hjelpe til med å definere de områder hvor dette kan skje.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Det innebærer på den ene side at enhver, uansett bosted, sosial bakgrunn, kjønn, rase, evner og anlegg ikke bare skal ha rett til utdanning, men skolen må så vidt mulig også tilpasse sin undervisning og forhold i skolen ellers etter elevenes forutsetninger og muligheter.

C. Arbeidsteknikk .

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene , i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektområdene .Noe av dette kjennskapet bør eis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrøntmål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har oppstått og hvordan de er blitt bevart eller utvisket.

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.) tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem i Noreg, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket

Del 3 a › 2. MÅL

78 — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

4. Familien Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

- slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf. det fjerde leddet i måla for faget.

Del 3 a › 2. MÅL

… Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske …

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

- Gjennomgåing av og øving i ordklassar og setningslære (Samanlikne samisk og norsk grammatisk system)

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

B. TILVALGSSTOFF

3.3.3 Sidemål Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjon vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, …

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

6. Tjenesteytende næringer

I. Nordens historie

Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges på økonomisk, sosial eller politisk utvikling, felles for mer omfattende regioner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, …