Fagstoff

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Ein står fritt når ein vel sakprosatekster, men ein bør likevel ha i tankane at stoffet skal gje elevane auka interesse for det som rører seg i tida, både nasjonalt og internasjonalt

I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

C. Arbeidsteknikk

årh.) Eller b 2 Verk (romaner, skuespill, fra 18., 19. og 20. årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet for verk.) (De kortere tekstene kan velges fra 20.

A. KJERNESTOFF

to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret. Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essay). Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing. eit representativt utval av sakprosa tekstar. Ein del av desse må vere henta frå lokalmiljøet og frå fleirkulturelle samfunn andre stader i verda.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

A. To heile diktverk frå tida etter 1850. romanar og/eller skodespel B.

A. KJERNESTOFF

- en roman og/eller et skuespill

I. Munnleg bruk av språket

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

A. KJERNESTOFF

- ulike fagspråk

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den videregående skolen skal være åpen for all ungdom, og valg av utdanningsveg skal i prinsippet være fritt.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I alle yrkesfaglige studieretninger skal elevene så vidt mulig kunne velge mellom kurs som gir overveiende yrkesopplæring (ettårige grunnkurs og videregående kurs) og kurs med en bredere allmenn fagkrets ved siden av den egentlige yrkesopplæringen (toårige grunnkurs).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Enten de går i den vanlige videregående skolen eller i egne skoler, må de få tilbud om en slik opplæring at de så langt råd er kan fylle en normal funksjon i samfunn og arbeidsliv.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande. Det er også ønskjeleg at noko av stoffet får eit tverrkulturelt perspektiv. Den nærmare utveljinga av arbeidsstoff er opp til elevar …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Nasjonalforsamlingen: rekruttering, organisasjon, funksjoner. Formell og reell myndighet

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

… og problemstillingar som må takast opp til nærmare behandling i arbeidet med kvar av kanalane. (Dei blir ikkje tekne opp att i planen for kvar av kanalane.) Samanhengen mellom kanalane må komme fram. Det er også viktig å vektleggje kva høve til innverknad og handling kvar einskild har i det politiske systemet. «Politiske ressursar» er nemnde spesielt i emne 9 …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

Det historiske perspektivet hører med, men må ikkje få dominere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hensikten er å vise hvordan systemet kan utnyttes av den enkelte.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- oppslagsbøker og hjelpebøker for opplæringa i språkleg kommunikasjon eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriftprosjektør (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar og utstyr til å kopiere tekstar og bilete ei høveleg litteraturhistorie

B. TILVALGSSTOFF

- reklametekster dialekter. 3.2.2 Skjønnlitteratur og sakprosa

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

Det bør legges vekt på samarbeid som vedrører ressursutnyttelse og miljøspørsmål.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K) — Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion — Ideologi, moral og utanrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstatar Kommentar: Emnet tek for seg dei viktigaste aktørane i internasjonal politikk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… det være nødvendig med en kort historikk. Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha en …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner. Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

Del 3 a › 2. MÅL

… Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… på ulikhet som utfordring og impuls til vekst. Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem. Samliv Seksualitet og samliv. Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap. Samfunn i endring Hvordan påvirker …

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha, og under punkt 3.2.3. blir det kravd at elevane skal gå gjennom ei enkel språklære.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre arbeid frå den eine målforma til den andre, ved fri attgjeving av tekster på lydband 0.1.

B. TILVALGSSTOFF

… Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift. Sidemålet vil være både bokmål og nynorsk. De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra …

V. Sidemålet

- øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene og talemålet.

B. TILVALSSTOFF

Dersom begge dei valde diktverka er på hovudmålet, må ein halvpart av lyrikken, det novellistiske stoffet og sakprosaen vere på sidemålet.

2. MÅL

98 representert med minst ein tredel av tekstutvalet. Eit av måla for norskfager er å gi opplæring i god språkbruk. Men "god språkbruk" ei ikkje eit eintydig omgrep. Den språklege uttrykksmåten vil bli styrt av situasjonen som språket verkar i, og av emne, innhald, føremål og tilhøvet mellom den som gir uttrykk for noko og den som tek imot. I …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.

2. MÅL

- økologisk forståelse og innsikt i viktige forhold som påvirker livsgrunnlaget

Kamp om gjenværende ressurser.

Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvor mye teller solidaritet med grupper andre steder i verden i forhold til vern av norske arbeidsplasser?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupningslesing, dels som oversiktslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale. Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik …

I. Nordens historie › 5. Opplysningstida på 1700-tallet

5. Opplysningstida på 1700-tallet d) 1770-1850

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som skaper flyktninger (politiske flyktninger, miljøflyktninger). Problemer i mottakerlandene. Endringer i byene og utkantene/landsbygda. Økonomiske årsaker og konsekvenser. Urbanisering T Urbaniseringsproses sen K Storbyvekst og storbyproblemer Byveksten både i i-land og uland spesielt med vekt på boforhold og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Norske forhold skal trekkjast inn i undervisninga om urbefolkning og om innvandrarar.