Fagstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som …

2. MÅL

Her er det plass for større fordjuping enn i dei andre emna, gjerne i form av tverrfaglege miljøprosjekt.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Ein kan konsentrere seg om ei bestemt sak i forhold til det politiske systemet, eller ein kan behandle miljøpolitikk meir allment.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

5 . Energi Energibehov Energikilder Energiforsyning i framtida

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Geografifaget skal gi en oversikt over de viktigste ressurser, hvor de finnes og hvordan de blir utnyttet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Her gis en oversikt over landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Kommentar: Emnet er eit supplement til behandlinga elles av miljøspørsmål i faget, og gjer det mogleg med ei større fordjuping når det gjeld ressursforvaltning og miljøproblem, gjerne i form av prosjektarbeid, eventuelt også tverrfagleg.

Del 3 a › 2. MÅL

… funksjon. 3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner …

Del 3 a › 2. MÅL

Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og det religiøse liv, småbarnsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, arbeidsplassen, foreninger/organisasjoner.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

- Rolle fordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

I. Språket som system

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

Elevane skal ha opplæring i begge målformene (bokmål og nynorsk).

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale og skrift.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Ein del av lesestoffet bør vere på sidemålet.

I. Munnleg bruk av språket

- kjennskap til språkpåverknader mellom språka på Nordkalotten Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

I. Munnleg bruk av språket

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Kommentar: Emnet skal gi ein presentasjon av «kanal modellen» og problemstillingar som må takast opp til nærmare behandling i arbeidet med kvar av kanalane.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

I. Nordens historie › 1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Internasjonal ressurs-, arbeids- og inntektsfordeling - Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan …

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

C. Arbeidsteknikk

Innføring i og kjennskap til viktige deler av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl. a. med noe av utgangspunktet for dialektutviklinger i norsk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres?

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Internasjonal ressurs-, arbeids- og inntektsfordeling — Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen.

INTERNASJONAL POLITIKK

Det internasjonale samfunnet (K) Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk Folkeretten, suverenitet, overnasjonal styremakt, menneskerettar Nasjonale minoritetar Former for internasjonalt samarbeid, bl.a. organisasjonar (både universelle, som FN, og regionale, som EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer.

INTERNASJONAL POLITIKK

Behandlinga av internasjonale organisasjonar skal skje i samanheng med problemstillingane elles i emnet.

Eksempler på felter der samarbeid er i gang.

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Passande tekstar å arbeide med vil vere oppgåvetekstar som ei nyttar til skoleprøve, reklametekstar, artiklar frå fagtidsskrift etc.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… og reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) …

1-2 folkeviser

Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikke-nordisk litteratur (i omsetting). (

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

… må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel. Utvalet skal ein lese dels som fordjupningslesing, dels som oversiktslesing. Eller 4 Tema-, genre- eller forfattarstudium. Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved det temaet / den genren / den forfattarskapen elevane vel. Utvalet skal ein lese …

2. MÅL

Sakprosatekstane bør ein velje med tanke på at dei skal utvide livsorienteringa til elevane og utvikle samkjensle med andre menneske, nasjonalt og internasjonalt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

I denne samanhengen bør ein presentere hovudnivåa i det norske systemet (kommunalt, fylkeskommunalt og statleg).

2. MÅL

155 få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold få en analytisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, en positiv holdning til likestilling og likeverd, respekt for vår egen kultur og vårt eget samfunn og for andre kulturer og samfunn i fortid og samtid, samfølelse med mennesker som lever under andre livsforhold, og toleranse overfor annerledes …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.

1. GENERELL INFORMASJON

… mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre. Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. Elever i to-årig grunnkurs leser ELDRE HISTORIE på 2. årstrinn. I ett-ång påbygningskurs leser elevene NYERE HISTORIE.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget Kultur som kjenneteikn for menneskesamfunnet Kulturelle variasjonar Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assimilering, integrering, segregering

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Begrepet kulturkollisjon er viktig, og spenninger som oppstår mellom medbrakt religion og trekk ved det norske samfunnet, bør diskuteres.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ein vesentleg del av den einskildes identitet

I. Munnleg bruk av språket

Ein kan lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

I tillegg til det idehistoriske perspektivet bør en få fram i hvilken grad ideene har nedfelt seg i ulike politiske systemer og er virksomme i