Fagstoff

A. KJERNESTOFF

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang II Elementær stilistikk — ulike typar av prosa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Organisasjonar (utanom parti) som er med i den politiske prosessen: utvikling, ressursar, struktur, funksjon

Del 3 a › 2. MÅL

77 2 Det norske politiske system a) Kanaler fpr politisk deltaking Valgkanalen: — Partiene, utvikling, struktur og funksjon — Partisystemer - Valgordninger, stemmerettsregler, referendum, representasjon og representasjonsteorier — Velgeratferd Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer, samarbeid med næringsliv og organisasjoner. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan også velge å se nærmere på massemedienes rolle som politisk aktør og kanal.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… vil kunne gi menneskene sikkerhet og fred på lang sikt, vil elevene nå gjerne peke på sentrale mål som: Kort sikt og lang sikt en rettferdig verden menneskerettigheter internasjonalt samarbeid og forståelse å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter Valgfrie emner Informa- Hvor kommer informasjonen fra? Her kan en se nærmere på …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… en igjen perspektivet til hva som vil kunne gi menneskene sikkerhet og fred på lang sikt, vil elevene nå gjerne peke på sentrale mål som: Kort sikt og lang sikt en rettferdig verden menneskerettigheter internasjonalt samarbeid og forståelse å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter Valgfrie emner Informa- Hvor kommer informasjonen fra?

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T)

Kommentar: Her kan ein velje ein konflikt av internasjonale dimensjonar og fordjupe seg f. eks. i bakgrunn, situasjonsskildring, interessemotsetnader og eventuelt alternative løysingsutvegar.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T)

3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T) Kommentar: Her kan ein velje ein konflikt av internasjonale dimensjonar og fordjupe seg f.eks. i bakgrunn, situasjonsskildring, interessemotsetnader og eventuelt alternative løysingsutvegar. Emnet bør utformast slik at elevane får nytte omgrep og problemstillingar frå kjernestoffet i internasjonal politikk. Der det er naturleg, kan ein også gjere bruk av tilnærmingsmåtar som hører til i VKI, f.eks. …

2. MÅL

- forståelse for utviklingslandenes spesielle problemer, og forholdet til i-landene

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 3. Norsk utenrikspolitikk

3. Norsk utenrikspolitikk Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

INTERNASJONAL POLITIKK

Dersom det er naturleg ut frå den aktuelle debatten om forholdet mellom Noreg og EF, kan EF også få ein større plass, med vekt på dei sentrale problemstillingane i emnet.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Ulike former for internasjonalt samarbeid, de internasjonale organisa sjoner og deres funksjoner Flernasjonale selskaper Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling

A. KJERNESTOFF

Eitt av desse kan vere ein antologi (dikt, noveller, essay)

2. MÅL

en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) , Et utvalg dikt (ca.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks. : dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction,

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Ein roman Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca. 20 s.) Eit utval dikt (ca.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

… opplæringa. Ein må velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og modninga hos elevane og gjere dei glade i å lese. Dei skal lese både skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosatekstane bør ein velje med tanke på at dei skal utvide livsorienteringa til elevane og utvikle ei kjensle av fellesskap med andre menneske, nasjonalt og internasjonalt. Ein …

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneom råda nedanfor er såleis berre tilrådingar:

C. Arbeidsteknikk

… tilknytning til lesningen. Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19. århundre: 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20. århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa. Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen. …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Ein bør leggje mindre vekt på om utvalet er representativt for norsk litterær tradisjon.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

årssteget.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter).

2. MÅL

Ei fullgod norskopplæring må gi elevane kunnskapar i begge målformene og byggje opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa.

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

B. TILVALSSTOFF

dialektar aktuelle språkproblem språkhistorie nyare analysemåtar (feltanalyse/funksjonsanalyse) 3.2 Emneliste

SKRIFTLIG › Muntlig prøve: › 6. HJELPEMIDLER

Skolene må ha disse hjelpemidlene til disposisjon for lærere og elever: klassesett med norsk skjønnlitteratur

C. Arbeidsteknikk .

En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning.

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.) tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva betyr tradisjon og religion i et samfunn med mange og motstridende normsendere?

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Det tener til å fremje slike viktige sider ved målsettinga for skolen som likeverd, toleranse, respekt for tradisjon og kulturarv.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Nokre hovudtrekk ved det politiske systemet Ideologisk bakgrunn Konflikt - samarbeid Separasjon - integrasjon Kommentar: Emnet er teke med for å gi innsikt i utviklinga til nasjonar eller regionar, og gir høve til å arbeide med aktuelle utviklingsforløp. Når ein behandlar dei politiske systema, må både teori og praksis vere med. Ein del av problemstillingane kan gjerne knytast til dei …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Det er altså ein del av domstolane sine funksjonar som bør takast opp, ikkje den institusjonelle oppbygginga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid. Ellers er det naturlig å utvide perspektivet og peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap. Hvor går grensen for mitt ansvar? Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan vi oppfører oss overfor dem. Avstanden er stor mellom relativt uskyldige stereotyper og propagandaens fiendebilder. På samme …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

B. TILVALSSTOFF

dialektar aktuelle språkproblem språkhistorie nyare analysemåtar (feltanalyse/funksjonsanalyse) 3.2 Emneliste

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket under skiftande vilkår.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Kjennskap til den andre norske målformen vil øke forståelsen av språk og språkholdninger generelt.

I. Kommunikasjon - forståing og teori

- omgrepet tospråklegheit og korleis dette verkar på kommunikasjonen

B. TILVALSSTOFF

- gruppespråk

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha: eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater eit godt utval av sakprosastoff i klassesett

2. MÅL

- utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar.

Del 3 a › 2. MÅL

- Svake/marginale grupper