Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid — samskipnad.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske).

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Å ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere mater.

111. Norsk. › I. Mål.

… Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70—75): a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 —80.) Frå 5.

6. Grammatiske navn. I 3. og 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn. Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

49 6. Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

V. Historie. › II. Minstekrav.

… var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste havneby. Seinere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene …

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

111. Norsk» › 4. skoleår

… skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at …

Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet.

Erkebispen borte.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

90 Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede «barbarer» brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

92 og vinne selvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Hva de betydde da og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

dette: Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten blir …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16, årh., under …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

93 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom : silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa.

I. Mål.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. …

er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna — enten skriftmålet i skolen er bokmål

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Danmark hadde da vært ett rike i over 100 år.