Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta. Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Korkje geografi, soge, naturkunnskap, morsmål eller noko anna «fag» skal fastset ja stoff utvalet for heimstadlæra.

Noe om hvordan dette styret virket for Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

Røysterettskravet blir reist.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

g. Hvordan folk reiste og reiser nå: Jernbanen den gang —og i dag. Dampskip den gang og nå. Hesteskyss buss og bil. Roskyss motorbåt. Veiene den gang og nå. Reisetider mellom noen av de mest kjente byene i landet den gang og nå. Helt nye ting som er kommet siden den gang. Telefon. Fly.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

V. Soge › II. Minstekrav.

Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte. De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på.

Hvordan de bodde før og nå.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… har minst vanskelig for å forestille seg. Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene). Så langt råd er, må undervisningen bygge på konkret anskuelsesmateriale: Bruksgjenstander som ennå fins i barnas heim og i museer, og billedstoff av ymse slag. Ved siden av …

Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

Å laga ei hovudsetning og ei undersetning.

sette verbene i infinitiv, nåtid, fortid eller framtid.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk .En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Steinaldersfolket.

Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Det faller lettest å gjennomgå forplantningsforholdene om en begynner med fisk og deretter behandler frosk, fugl og pattedyr.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Husdyr som de fikk seinere: ku og geit.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Over hundre års strider før hele Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne.

Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIV’s tid. Enevelde.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. …

overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.