Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste (industri i Rhinland). Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På Østlandet blir det funnet jern, kopper og sølv og anlagt jernverk, kopperverk og sølvverk.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870— 80—90-åra).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Husene de bodde i, klær bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste til hverdags og til fest.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. …

Ny kyrkjeskipnad (luthersk).

Arbeidarrørsla aukar.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs

Jul: Julestellet. Juletreet. Arbeidsøvinger: Juletrepynt av ymse slag. Lette julepresanger av kartong, tøy, papir m. m.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… med greiner, nåler, blad. Forplantningen hos planter, dyr og mennesker tar en ikke opp som selvstendig undervisningsemne. Men barna må få saklige og korrekte svar på spontane spørsmål. Jul: Julestellet. Juletreet. Arbeidsøvinger: Juletrepynt av ymse slag. Lette julepresanger av kartong, tøy, papir m. m. Årstider, tid: Enkle iakttakinger over værlag og årstidenes skifting fra dag til dag, morgen, dag, kveld, …

3. klasse. Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner.

Noreg og Danmark får sams konge. Sverige òg for ei tid, men Sverige greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje.

V. Soge › III. Rettleiing.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samskipa: Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane —- kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane, 89

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

Dansk blir skriftmål i Noreg.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei …

b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Bisetningen står først og begynner med da (eller en annen konjunksjon).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

67 2 3 Bkulen Bkal vera Bom ein keim lor barnet, lillit oZ trunad er …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. 1. skuleåret. Skulen, heimen og vegen til skulen. Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, rek ne brikker o. m. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. …

Ting som då for det meste var handverksarbeid, og no blir laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida — og nymotens brødfabrikk.

Det ble bruk for mye kull.

V. Soge. › I. Mål.

Aukande etterspurnad frå midten av det 18. hundreåret krev auka produksjon.

V. Soge › II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det.

Kriger mellom Danmark—Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

88 b Harald Hårfagre: Han freistar samla desse småkongerika. Vinn over småkongane i Havsfjord (872). For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald. c. I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring tiltale for råkjøring behandling i byrett dom appell behandling for lagmannsrett appell Høgsterett skjerper straffen. Erstatningssaka.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 9. …

Den første trafikkopplæringa høver det godt å ta i samband med slike utflukter.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk: Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

Ein vel det materialet som høver best til å laga dei ting av som ein held på med.