Fagstoff

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… stiger. I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Under dette også enkle opplysninger om forplantningen. Han- og hunblomster, støvbærere, blomsterstøv, sædceller, fruktemne, eggcelle, befruktning. Frukt. Frø. Spiring. Vekst.

V. Soge. › I. Mål.

… som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

74 Himmellegemene. Vær og værlag: lakttakinger over himmellegemene: Sola, månen, stjernene. Himmelegnene. Skyggen, dens lengde og retning. Enkle iakttakinger over vannets kretsløp. Skyer. Regn. Snø. Hagl. En regnværsdag: Regnet på ruta. Vannet på gardsplassen, i gata. Bekk, dam, innsjø. En dag det snør: Snø i skåler inne. Fordunsting. Et enkelt forsøk med ferskt og salt vann (spritlampe og prøverør): Koking. …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Landet var dekt med skog. Mye vilt -— det var et veidefolk (jakt og fiske). Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

92 og vinne selvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Hva de betydde da og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

94 3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget sendt til regjeringa til utgreiing departemental nemnd nedsatt gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant. 1 England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer istørste mak ten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform). Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet),

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen har sett, i sandkassa og i tegneboka.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffet medlemmene sine rett, vernet dem mot urett.

Niels Henrik Abel (død 1829).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper. Betre …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Gruppering om saklig innhold. Eks.: Skriv navnet på kroppsdelene hos hesten. Skriv navnet på de redskaper en bruker når en gjør et bestemt arbeid.

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter. Stoffet velger en etter stedet. Arbeidet samler en om bestemte emner nær skolen eller lenger borte. Det kan være gata og torget, hagen og parken, åker og eng, skogen, havna, sjøen. De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre. Barnet skal …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk: £« gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

… skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder. Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks. : Skriv en setning med to subjekter og ett predikat. Skriv en setning med ett subjekt og to predikater. Skriv en setning med subjekt, predikat og …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat.

Å samle samme slag setningsdeler i grupper.

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

En av forutsetningene for heile denne utviklingen er stadig øket innsikt i naturens lover (vitenskap).

Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. l.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

c. Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket - Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige peiioder, et par …

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn.

Sverige òg for ei tid, men Sverige greier å koma seg or sambandet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tyrkerne. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår. Liberalismen — Manchester-skulen. Faglag — politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Telegraf bygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Dyr, større og mindre, typiske for skogen: Pattedyr, f ugler, insekter o. a. utseende, levesett, oppholdssted.