Fagstoff

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høyre, syngje og etter kvart lese små og store sidemålstekstar, mest skjønnlitterære.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane kan bruke tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

Mål

- la elevane få del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei kulturelle fellesverdiane som er knytte til fagtradisjonen i vid forstand.

SPRÅKLÆRE

Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger.

SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hoved- aspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og sør – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Internasjonal politikk: Øst/vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord/syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsallian- ser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

SPRÅKLÆRE

Det kan gi perspektiv til grammatikkopplæringen å se hvordan barnespråk utvikler seg gjennom med konkrete eksempler fra samtids ungdomsspråk og også skriftspråkut- vikling.

SPRÅKLÆRE

Ordlære om emner og aktiviteter – knyttet til hovedpunktene: 1.–3. klasse Ord og setning. Følelse for og oppmerksomhet mot ulike ord og uttrykk (f.eks. følelsesord, dialektord, rare ord, nye ord, ukjente ord. Språklyd og bokstav, ord i

SPRÅKLÆRE

Dette er første steget inn i en tekstlære (funksjonell) grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden.

SPRÅKLÆRE

De arbeider med og får navn på formele- mentene (bokstav/lyd, ord i setning, språklyder, bokstaver, ord, ordtyper, ordla- ging, setninger osv.).

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Bruk av ressursar i historisk perspektiv: Fangstkultur - naturlandskap. Jordbrukskultur -jordbrukslandskap. Samfunn prega av industri og høgteknologi, industriog bylandskap.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Det er også viktig å belyse hvordan utvikling i teknologi og endringer i ressursgrunnlaget kan føre til endringer i ulike samfunn.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

1.–3. klasse Ressurser i barnas hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle virksomheter for å vise omforming av energi og at en løser innføring i elektrisitet. Ressurser i nærmiljøet: Fiskebåt, jord, skog, vann osv. Næringsliv og arbeidsplasser i lokalsamfunnet: Ulike typer arbeidsplasser. Forurensning: Utbygging av nærmiljøet. Båt, støy.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Emnet må bidra til å skape bevissthet om ressursenes grunnleggende betydning for miljø og livsform, og vekke elevenes ansvar og engasjement for en fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursene.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

De bør få innsikt i hva næringslivet har å si for lokalsamfunnene og for landet, og hvordan det spiller sammen med og avhenger av næringsliv i andre land.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsliv i lokalsamfunnet: Oversikt over arbeidsplasser. Aktuelle eksempler fra ulike næringer. Besøke arbeidsplasser. Arbeidsmiljø. Pendling.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å leve saman: Ulike samarbeidsformer. Omsorg for medmenneske lokalt og globalt.

KROPP OG HELSE

Samlivsære er sentralt i dette emnet, men henger sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.

Livsformer og tradisjonar som har prega familien i ulike tider og kulturar, bør dragast fram.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Sideblikk til grannelanda og Europa og verda elles.

LITTERATUR

Forfattere og epoker kan etter hvert settes inn i sammenhengsskjemaer som synliggjør og vi- dereutvikler forutsetninger osv. for de ulike litterære tekstene.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

LITTERATUR

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar arbeider elevane fyrst med enkle forteljingar. Dette kan vidareutviklast til andre sjangrar: fabel, eventyr, segn, grøssar, krim, science fiction osv.

LITTERATUR

Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur.

LITTERATUR

Det må vere eit rikt utval av både kvinnelege og mannlege forfattarar i den litteraturen elevane les.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne omformingen.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å forstå dansk og svensk Samtale og fortelje: Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing. Læraren må vere ein trygg og god samtalepartner. På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vere eigne tankar, opplevingar og røynsler. Bilete, tekstar og medieopplevingar er ofte høvelege utgangspunkt. Elevane må heile tida …

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE

Ord som passer sammen, ord blir til setning.

SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinjene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Jernalder. Noreg vert kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde. Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla. Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Menneskerettighetene: Verdens­erklæringen – idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.