Fagstoff

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om ulike sider ved arbeidslivet og om arbeidslivets organisasjoner.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidet med dette hovedemnet skal bidra til at elevene utvikler innsikt i hvordan nærings- og arbeidslivet står i et samspill og fungerer.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. …

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Det er også viktig å belyse hvordan utvikling i teknologi og endringer i ressursgrunnlaget kan føre til endringer i ulike samfunn.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

klasse Sentrale formelle lese- og begrepstreningsemner kan sette elever selv: Bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg.

LITTERATUR

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk og se profesjonelle teaterforestillinger.

LITTERATUR

… skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter. Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. Samisk litteratur skal være representert. En selvfølgelig del av arbeidet med litteratur er å gi elevene innsikt i morsmålet og sosialt viktige sider ved vår egen kultur og verden.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Mottiltak.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsutvikling og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Vekselvirkningen mellom ressursutnytting og levevis bør belyses innenfor samme tidsepoke og i ulike geografiske miljøer.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over vårt samfunns historie fra de eldste tider til i dag.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Emnet må gje elevane forståing for korleis endringar har vore ein samanhengande prosess frå dei eldste tidene til i dag.

VERDA UTANFOR EUROPA

Det at landa er gjensidig avhengige, bør ein sjå i historisk samanheng.

MEDIER OG EDB

Elevene må få hjelp til å arbeide med og lære å bli oppmerksom på «norske» innslag i radio, fjernsyn og aviser.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling. Kvinnesituasjon.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er, som andre lands historie, rik på myter og sagn om figurer som vi ulike måter har hatt mye å si for kulturarven, både lokalt og nasjonalt.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

SIDEMÅLET

klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa.

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Familie og kulturelle variasjoner: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjoner. Familien som sosial enhet: Familiestruktur og funksjoner. Roller, oppgaver, ansvar, likestilling. Ekteskap og samliv.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

Ansvar for fellesskap i heimen: Ulike familietypar. Tilhøve til foreldre og sysken.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En må forsøke å skape innsikt i hvordan den enkeltes livssituasjon påvirkes av andre, og hvordan sosiale roller som knytter seg til det å være ung, er en del av vår kultur.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å løse sammen: Forholdet mellom barn og voksne. Vennskap, jeg og de andre.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og har betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred.

BARNS HVERDAG

I trafikken: Enkle trafikklovspørsmål. Kartlegge trafikkfarer i nærmiljøet. Forholdet mellom bilisme og myke trafikanter. Sykling.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ trafikken: Skolevegen. Trafikkskilt, trafikkreglar. Stader å sykle og ake Kollektivtrafikk.

SIDEMÅLET

- større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre

Mål

I undervisninga er det såleis viktig å hjelpe elevane, slik at dei kan oppleve at deira eige liv har røter i tidlegare generasjonar.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Vi samarbeider med andre: Norge og Europa. Norsk u-hjelp. Norge og FN.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Et sentralt mål er å gi elevene kunnskaper om utviklingslandene.

Mål

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av harmoni og konfliktar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… vest og mellom nord og sør – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden. FNs rolle må stå sentralt i dette. En må informere om hva Norge kan gjøre for å bidra til avspenning. Undervisningen må gi en saklig, allsidig og balansert framstilling. Arbeidet med emnet må bidra …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… oppseding til fred. Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjonar. Misjon. NORAD. Verdsbanken.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggende eksempler bør elevene få øye for at språk endrer seg.

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… bør en studere utviklingen innen arbeid, samfunns- og livsforhold, økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt. Innhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også de somatiske avgrensede tidsperioder. Hovedvekten skal legges på vår nasjonale historie. En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet. En bør også vise hvordan utviklingen i vårt eget land …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den lokalhistorien, landet vårt tilhører, eller for eldre samfunnsforhold i dag.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv og yrke. Sentrale kulturelement. Tru og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv - likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda …