Fagstoff

ULIKE TEKSTER › Mål

- å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

… mark, strand, sjø og fjell. Særtrekk ved de ulike vekststedene. Dyrs atferd. Hvordan planter og dyr er tilpasset de ulike miljøene. Artsrikdom. Praktisk plantestell inne og ute, for eksempel i skolehage. Mangfoldet i naturen: Næringskjeder. Sammenhengen mellom næringskjeder (næringsnett). Næringspyramider. Skadedyr - stoff i næringskjedene. Matpro- duksjon. Sårbare kulturer. Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom natur- grunnlag, bosetting og næringsliv.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Arbeidet må skape forståing for aktivt naturog miljøvern.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

214 som sosial eining. Familiestruktur og funksjonar. Roller, oppgåver, ansvar. Jamstelling. Ekteskap og samliv.

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Kroppen: Oppbygning, funksjon, utvikling. Enkel om sanseapparat, skjelett, hud osv. Å ta vare på kroppen: Personlig hygiene. Tannvern. Skape grunnlag for selvstendig holdninger til alkohol, narkotika og tobakk. Maten og helsa: Skolematen. Sunnere matvaner. Hva spiser barn i andre land? Familieliv: Enkel familiehending. Brønnliv. Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

KROPP OG HELSE

I undervisningen i samlivslære må en tenke inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekter.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… mer intellektuelt tilnærming. Litteratur skal fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig …

LITTERATUR

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill som viser diktet i nye, andre ord.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Spillefilm, fjernsynsteater o.a. Størst opplegg eller prosjekter om viktige mønstre eller om mediene som fenomen. Språk i medier, virkemidler, ideologi. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datamaskin mer systematisk og målrettet. Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Aktiviteter som i 4.-6. klasse. Noe mer intellektuelt tilnærming. Litteratur skal fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

LITTERATUR

Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her.

LITTERATUR

Elevene må samtidig møte mange genrer fra triviallitteraturen i litteraturundervisningen for å få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… folkelitterære diktleker, ordtak). Sanger. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utdrag fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper - ungdomsromaner, poptekster, tegne- tekster, seinmagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se saklig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i si tid - mest mulig levendegjort. Noen litterære å vurdere tekster etter. Lese- og lesevaner. Tekstkunnskap (se språkære).

SIDEMÅLET

Elevene begynner å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

LITTERATUR

hovedmål sidemål 1.–2. skoleåret 1/1 3. 5/6 1/6 4. 3/4 1/4 5.–9. 2/3 1/3

SPRÅKLÆRE

Dei bør etter kvart lære å leggje merke til skilnader mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på staden og dei to offisielle målformene.

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

EUROPA

Emnet må gi elevene forståelse for hvordan endringer har vært en sammenhen- gende prosess fra de eldste tider til i dag.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Samfunnsborger – verdensborger: UNICEF. FN-dagen, verdensbarnedagen. Er- klæringen om barnets rettigheter.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjoner. Misjon. NORAD. Verdens- banken.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, land og regioner. FN.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ nærmiljøet: Kva ansvar og rettar barn har i miljøet, deltaking i avgjerder. Kulturaktivitetar, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgåver.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhørighet. Å være ung i ungdoms- miljø og ungdomskulturer.

SPRÅKLÆRE

Grupper kommet med ulik talemåte og ulik «stemme» - for og nå, her og der, liten og stor, jeg selv og spøkelset mitt.

SPRÅKLÆRE

- skjerpe det språklege medvitet og den kritiske språksansen byggje opp tiltru til eigen språkleg bakgrunn og tru på eiga evne til å bruke språket utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SPRÅKLÆRE

… i skrift. Ord som passer sammen, ord blir til setning. Tekst og tekstsjangrer: Navn på genrer som blir brukt. Se hovedoversikten på første side, f.eks. skuespill. Språkfunksjoner og språkbruk. Lære språklige samordninger. Grupper kommet med ulik talemåte og ulik «stemme» - for og nå, her og der, liten og stor, jeg selv og spøkelset mitt. Skrift er annerledes enn tale.

SPRÅKLÆRE

Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakker på.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over vårt samfunns historie fra de eldste tider til i dag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen bør knyttes til institusjonelle spørsmål og forhold elevene kjenner til og møter ofte, slik at de opplever sammenheng som er levende og virkelighetsnær.

SPRÅKLÆRE

I dette språkarbeidet trenger de å tilegne seg de språklige byggesteinene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning.

SIDEMÅLET

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

KVARDAGEN FOR BARN

Trafikkopplæringa skal knytast til miljø der barn ferdast.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, …

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser).

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En bør belyse hvordan endringer i nærings- struktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.