Fagstoff

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og kva dei skal tene til. Ulike slag bygg (rekkjehus, høgblokk, einebustad, skole, kyrkje, fabrikk, hytte, telt, gard). Vegetasjon og dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… reinen tilpassar seg naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Dersom ein vil knyte stoffet til ein tenkt familie, bør ein dra inn fleire typar av familiar, også familiar der far eller mor eller begge foreldra manglar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget Heim og familie: Truloving og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Bustadtilhøve. Hygiene. Heiminnreiing. Arbeidsfordeling i heimen. Ulike typar av familiar (barnerike familiar, skilsmål, adoptivbarn). Samisk rettsoppfatning. Samisk arverett. Samisk slektskapssystem.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen. Forholdet barn - foreldre/vaksne.

Blant kameratane: Leikar. Reglar. Klubbar. Gjengar. Barn som er annleis.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein legg størst vekt på tida frå ca. 1700 og fram til våre dagar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Noreg i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Noreg. Nye byar. Lensstyre. Danmark-Noreg og Sverige.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Norgeshistorien vil naturlig nok få bred plass i undervisningen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Det norske folket blir kristna: Gudetrua til nordbuane. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. Dei første helgenane.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Noregshistoria vil naturleg nok få brei plass i undervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Folkegrupper. Karakteristiske drag ved dei ulike folkegrupper og kulturar. (Kroppsbygning og andre ytre drag, sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… takast i 3. klasse i samband med arbeidslivet. Verda er så stor, så stor. Levevis, utsjånad, sed og skikk hos barn i t.d. Norden, Italia, eit land i Afrika. Fredsarbeid. U-hjelp. Dei som hjelper oss. Politi. Sjukehus (legevakt, ambulanse, personale, dagsrytme, operasjonar, vanlege sjukdomar, medisinar og andre boteråder, bakteriar, smitte, førebyggjande tiltak). Aktuelt stoff. 3. klassesteget Barnet i heim og …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

212 Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Samene i minoritet og majoritet. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Fullverdig kost. Riktig sammensetning av maten. Enkel menylære med praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger). Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff". Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… bading. Reinkalvmerking. På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk i butikker. Park og hage: Hageblomster. Prydbusker. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i allslags vér. Helg og høgtid. Jul andre stader i landet og i andre land. Julespel, juleleikar (lage juleselskap) .' Naturen : Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, …

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Undervisninga i geografi skal gje orientering om vårt eige land og resten av verda, med hovudvekt på samanhengen mellom naturtilhøve, busetjing, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med bil. Når ein kjem til fjellstover og stabbur. Reinskiljing. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Vinterkleda til flyttsamane. Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå i butikkar. Park og hage: Hageblomar. Prydbuskar. Bærbuskar. Frukttre. Plen. Frå blom til frukt. Frø og frøspreiing. Hagereiskapar. Skolehage. Dag og tid: Sekund, minutt, time. Døgn. Vekedagar, månad, årstider (i vårt og andre land). Fødselsdagar. I trafikken: Trafikkreglar og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkingar. Nye sider ved emnet blir tekne …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Orientering om den historiske utviklinga i visse område bør gje elevane større skjøn for situasjonen i dag og dei aktuelle problem i desse områda.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gjennom litteraturen skal elevane få kjennskap til arbeids- og samfunnsliv, kunst og kultur i fortid og notid. Både sakprosa og dikting skal elevane møte i skolen.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying)

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

… i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger. Tegnsetting. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

206 Fisking. Reinflokken. Hvordan ser reinen ut? Pels, horn, kalver. Sommergjeting. Insektp]agen. Gormfluene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… om høsten vanskeliggjør flyttingen. Framkomstmidler før og nå. Kløvrein, kjørerein og pulker (kjørepulk, lastepulk, matpulk) . Seletøy, tømmer, grime. (Museumsbesøk.) Snøscooter. Familien kommer til bygda med bil. Ankomst til fjellstuer og stabbur. Reinskilling. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Flyttsamenes vinterklær. Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, søm av vinterklær.) Vår. Vårflytting, reinens næringsbehov. Kalving.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar og produkt. Industrien i Noreg. Nye kraftkjelder. Forbrukarsamfunnet. Moderne produkt. (Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Her bør ein særskilt ta for seg ulikskapen mellom industriland og utviklingsland.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Opplæring. Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands : Kjelke, slede, …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

185 Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Det bør leggjast vekt på å vise korleis dei nordiske landa i nyare tid har løyst all strid med forhandlingar og fredelege middel.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, ved sjøen og i byen. Leker om sommeren. Sjøvett, badevett. Flyttsamenes sommerboplasser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og no. Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.). Aktuelt stoff. 2. klassesteget Barnet i heim og skole: Skolen og skolevegen. Orden og omgangsformer. Plan for trafikksikring. Besøk utanfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Reglar for klassebesøk i barnehage, aldersheim, annan skole, fabrikk, bibliotek, museum, kyrkje, kino, teater. Heim og familie. Da besteforeldra våre …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

185 Samane: Utbreiing og yrke i dag. Husflid. Samiske diktarar og kunstnarar. Kjende personar. Samiske organisasjonar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

Domstoler og straffesystem: Politiets oppgave og myndighet. Hvordan en lov blir til. Våre domstoler. Gangen i en straffesak.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Familieøkonomi: Inntekter. Familiebudsjett. Sparing. Trygding. Skattar og avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

(Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

ARBEIDSMÅTAR

Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadede. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. …