Fagstoff

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

… Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region). India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region). Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser. (Region).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Folkesetnadsproblem : Folkeauken gjennom tidene. Problem med grisgrendt og tettgrendt busetnad. Områdeplanlegging. Folkesetnadsproblem i andre land. Storbyproblem.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

De enkelte emner kan da inngå i familiens liv og opplevelser.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i lek og arbeid). Dialekter. Språk. Ordensregler. Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, annet personale, skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Hvem er …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Aktuelt stoff. 3. klassesteget Barnet i heim og skole Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

172 Tannhelse. Vaske hender. Pusse tenner riktig. Klær og behandling av dem. Klær og klima. (Samedrakten.) Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Hvis en vil knytte stoffet til en tenkt familie, må en trekke inn flere forskjellige typer av familier, også familier der far eller mor eller begge foreldrene mangler.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Gjennom dei eksempla ein vel ut, skal elevane få skjøn for kva krav samfunnet set til dei, og kva for rettar og plikter dei har i samvære med andre menneske heime, på skolen, og ute blant andre.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

(Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti og programma deira. Regjeringa og departementa. Andre lands styreform. Demokrati og diktatur. Problem i u-land.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Sosiale tiltak i velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Politiet (trafikk, ulykker, ro og orden, brotsverk) . Brannstellet (varsling, telefon, brannmeldar, sløkkingsmåtar. Kva som kan gjerast for å unngå brann) .

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Domstolar og straffesystem : Politiet - oppgåver og mynde. Korleis ei lov blir til. Domstolane våre. Gangen i ei straffesak.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, ved sjøen og i byen. Leker om sommeren. Sjøvett, badevett. Flyttsamenes sommerboplasser.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss. Historieundervisninga skal hjelpe til å ta vare på vår nasjonale eigenart og identitet, men ho må ikkje føre til sjåvinisme og nasjonalt trongsyn.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir byttet ut. Det bør være fire-seks ulike høyder på bord og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Undervisninga i heimstadlære kan medverke til å skape kontakt og forståing mellom ulike grupper av elevar, med di elevane i dette faget kan få kjennskap til og respekt for heimemiljøet til kvarandre.

Den enkelte og de andre: Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i fellesskap.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Skolefrokost etter normer fra Statens Ernæringsråd. Dekke bord. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenrie trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. Håndverkere (snekker, maler, elektriker, rørlegger …

Håndverkere (snekker, maler, elektriker, rørlegger o.fl.).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og ferskt vatn. Flod og fjære. Tang og tare. Hummar, krabbe, blåskjel, sjøstjerne. Sjøfugl. Fisk og fisking: Sild, torsk, makrell, åbor, aure, laks o.a. Korleis fisken er skapt. Gyting. Fiskereiskapar. Fiskeprodukt (salting, tørking, røyking, hermetisering, djupfrysing). Barn i andre land: Leikar, hus, mat, klede. I sommarferien: Turliv. Sjøvett. Naturvett. Privat område/ felles område. Turistar. 3. klassesteget Kart over klasserom, skolegård, …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… garden. Lage smør og ost. Veve småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

173 Hos en flyttsame familie: Klær, husgeråd. Boplass, sommer og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Mors, fars og barnas arbeid. Hva får vi av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

klassetrinn.) Bakgrunnsstoff og motivering for emnet kan være den aktuelle debatt om dumping av giftstoffer på havdyp.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei må lære å godta at andre talar annleis enn dei sjølve, og ein må prøve å vekke deira nyfikne med omsyn til dialektuttrykk og ukjende ordelag, slik at dei får interesse for nyansane i morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det formelle er mest vanskeleg på stader der nynorsk er sidemål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret.

LÆREMIDDEL

Arbeidsliv, Råemne; ein studerer produksjon, arbeidsoperasjonar, varekunst, prøver, trafikk.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Forandring og framskritt: (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelse smidler .

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helg og høgtid. Kyrkjeåret. Skikkar og tradisjonar i samband med høgtidene. 17. mai. Fedrelandssongar. Naturen: Planteriket. Kornslaga. Spiringsforsøk. Blomar inne og ute. Frå åker og eng til butikk og torg. Mål og vekt. Mat for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar på alle klassesteg bør få lese heile verk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei bør fa møte utvalde verk både frå den klassiske litteraturen og frå litteraturen i samtida.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn.