Fagstoff

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet : Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruve drift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Plen. Frå blom til frukt. Frø og frøspreiing. Hagereiskapar. Skolehage. Dag og tid: Sekund, minutt, time. Døgn. Vekedagar, månad, årstider (i vårt og andre land). Fødselsdagar. I trafikken: Trafikkreglar og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkingar. Nye sider ved emnet blir tekne opp når dei er aktuelle: sykling, refleksmerke, aking. Trafikksituasjonar. Kart over skolevegen e.l. Framkomstmiddel : hest/ vogn, rein/pulk, bil, buss, tog, …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

… Det som skjer i det samfunnet som skole og heim er ein del av, får med åra større interesse for barnet, og må fa sin plass i heimstadlæra. Trafikkspørsmål er ofte aktuelle. Ikkje minst når det gjeld dette emnet, er det heilt naudsynt at opplæringa er konkret, ho må knytast til dei gater og vegar der barnet ferdast. Undervisninga i …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Det norske folket blir kristna: Gudetrua til nordbuane. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale problem i etterkrigstida. Fredsvernande aksjonar. Arbeidet for varig fred. (Epoke.) Det fjerne Austen : Kina og Japan - indre forhold.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Ein må prøve å utvikle sansen for tidsperspektivet og samanhengen i den utviklinga som har skjedd, så elevane betre kan forstå den verda vi lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen.

De store oppdagelser (Marco Polo o.a.).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lokalhistorisk stoff bør utnyttast i undervisninga i den mon det er mogeleg.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet.

Befolkningsproblemer: Befolkningstilvekst gjennom tidene. Problemer ved grisgrendt og bymessig bebyggelse. Områdeplanlegging. Befolkningsproblemer i andre land. Verdensbyenes problemer.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Læraren må vere merksam på at sed og skikk er ulik i dei ymse kultursamfunn.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Barna må få vite hvorfor noen av dem må bo i elevhjem i skoletiden, og barn med norsk som morsmål må få lære hvorfor de samisktalende elevene ikke har så god kjennskap til norsk.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Også for barn i de øvrige deler av landet bør en ta med en del av disse spesielt samiske emneområdene, da det er av stor betydning at alle barn i landet får lære noe om den samiske kultur.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, gamle og sjuke. Samane. Den gamle sii'da- …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

… for dagsaktuelle samfunnsproblem og ta dei opp i tilknyting til det elevane interesserer seg for. Undervisninga i samfunnskunnskap skal omfatte stoff frå følgjande saksområde : Kontakt og påverknad. Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk. I samfunnsfag skal ein gje oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og forståing mellom nasjonane. Den generelle delen …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTAR

Songar, rim og regler bør ein og nytte seg mykje av.

Noe av hensikten med å følge reinens årsrytme må være å få fram dyras avhengighet av og tilpasning til naturforholdene og menneskets avhengighet av dyra.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull til klede. Frå mjølk til smør og ost. Frå egg til kylling. Mat frå garden. Lage smør og ost. Veve småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fly. Bondegården: Husa på garden og kva funksjonar dei har. Skog, åker og eng. Husdyr og maskinar. Familien på garden. Forteljingar om ein tenkt familie. Arbeidet på garden: Frå yåronn til innhausting. Stell av jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… maskinar. Familien på garden. Forteljingar om ein tenkt familie. Arbeidet på garden: Frå yåronn til innhausting. Stell av jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull til klede. Frå mjølk til smør og ost. Frå egg til kylling. Mat frå garden. Lage …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

En oversikt over samiske bosettingsområder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket. Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skolen må gradvis utvide perspektivet når det gjeld samfunnssyn, slik at elevane kjenner ansvar for dei oppgåvene dei skal vere med på å løyse i ulike grupper.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Heimen og skolen er dei delane av samfunnet som først kjem med i undervisninga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Ein bør ta sikte på å klårleggje årsakene til at kvinner ikkje har hatt høve til å innverke på den historiske utviklinga i same mon som mennene.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

… Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region). Samene: Utbredelse og erverv i dag. Husflid. Samiske diktere og kunstnere. Kjente personer. Samiske organisasjoner. Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke). Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. …

Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ny litteratur frå Island og Færøyane i norsk omsetjing, helst nynorsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie