Fagstoff

Inn i en ny tid: Oppdagelser. Renessanse. Reformasjon.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene skal orienteres om utdanningsmuligheter, arbeidslivet, det politiske liv og andre sider ved samfunnet.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Om å ta vare på lekesakene og ta hensyn til hverandre.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… klassesteget Noreg frå ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar og produkt. Industrien i Noreg. Nye kraftkjelder. Forbrukarsamfunnet. Moderne produkt. (Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. …

Orienteringsfag

… natur- og samfunnsorientert undervisning. Kvar plan utgjer ein naturleg del av det fagområdet som orienteringsfaga til saman representerer i grunnskolen. Heimstadlære har opplegg for 1.-3. klassesteget Samfunnsfag omfattar disiplinane geografi, historie og samfunnskunnskap. Naturfag omfattar biologi og fysikk/kjemi. Samfunnsfag og naturfag har planar for 4.-9. klassesteget. I planane er det lagt til rette for koordinert undervisning. På barnesteget bør praktiske …

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må tas med. Gjennomgåingen kan munne ut i omtale av våre dagers moderne tankskip og cruise-fartøy, atomdrevne übåter og hydrofoiler. Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon. Selv om en …

Vern om fornminner: Gravminner. Hustufter. Veianlegg. Bygninger. Bestemmelser om fredning. Restaurering. Internasjonale oppgaver. UNESCO’s arbeid. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 5. klassetrinn

Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. Nordkalotten.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel. Folka på jorda: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Folkesetnadskunnskap : Folkemengda på jorda, utbreiing, fødselsoverskot. Framtidsutsikter. Veret : Klimasoner og vegetasjonsbelte, nedbør, krinslaupet til vatnet, …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 4. klassetrinn

På fjellet: Fjelldaler og fjellområder. Bre. Finnmarksvidda. Samiske stedsnavn i Nord- Norge. I skogsbygda: Dalførene på Østlandet. Elver. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Østlandet. Jæren, Trøndelag. Ved kysten : Sørlandet. Vestlandet. Nord- Norge. I fjordbygda: Vestlandsfjordene. Industristeder. Topografisk oversikt over Norge.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrker skal det være egne opplegg.

Omveltninger i Europa: Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Det fjerne Austen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinentet. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region.) India og Søraust- Asia : Gamle kulturar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

… Luft. Forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. Reindrift. Reinens utbredelse. Reindriftsområder og beiteområder. Flytting. Redskaper. Reinens tilpasning til naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming.

Det fjerne Austen: Kina og Japan – indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinentet. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region.)

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og problemløysingar, på det kommunale, statlege og internasjonale plan.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Brear. Finnmarksvidda. Samiske stadnamn i Nord- Noreg. I skogsbygda : Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9. klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I samfunnsfag skal ein gje oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og forståing mellom nasjonane.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

(Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region).

De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt).

De forente stater: Innvandring.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg.

Samenes utbredelse i Norge i oldtiden.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… arbeidsoppgåve. Utfylling av blankettar. Fritid og hobby: Samskipnader. Idrettsplass. Kino. Teater. Bibliotek. Klassen skipar ein klubb, vel formann, styre osv., skipar til klubbmøte. Heimstaden i eldre tider: Den første busetnaden på staden. Hus, klede, reiskapar, levevis. Tur til historiske stader og minnesmerke. Forteljingar og segner som knyter seg til staden. Naturalhushald. Byteverksemd. Marknadsdag. Da besteforeldra våre var barn: Korleis det …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. Europa - latin - boktrykkjarkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Arbeidet med språklæren bør derfor foregå i en naturlig sammenheng, dvs. i tilknytning til det talte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pakt med den enkelte elevs vekst og utvikling.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

På skolen: Ordensreglar. Åtferd. Klasserommet. Heimearbeid. Skolearbeidet. Personalet på skolen. Skolen i språkblandingsdistrikt.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Litteratur: Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Reformasjon.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. Romerriket : Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring. Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet. Byer og handel : Kaupang og …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Massemedier: Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Samiske aviser. Samisk kringkasting. Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlinger. Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn. Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Samene: Den gamle sii'da- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teiknsetjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.