Fagstoff

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og problemløysingar, på det kommunale, statlege og internasjonale plan.

Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO’s arbeid. (Lengdenistt.)

Immigrasjon. Flyktninger.

Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Marknader. Grensereguleringar. Lappekodisillen.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring. Dei første koloniane. Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

På skolen: Ordensreglar. Åtferd. Klasserommet. Heimearbeid. Skolearbeidet. Personalet på skolen. Skolen i språkblandingsdistrikt.

LÆRESTOFF

Lærestoffet i orienteringsfaget skal handle om: Mennesket : fysiske, psykiske og sosiale funksjonar. Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

Opplysningstid.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Kleda våre: Råstoffet. Tilverking. Prisar. Bruk. Stell og reparasjonar. Stell og oppbevaring av samiske skinnklede, sennegras.

Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklingsland.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Lag og organisasjonar: Lag og foreiningar på heimstaden. Møteteknikk og val. Skoledemokrati. Elevråd. Ein del nasjonale og internasjonale organisasjonar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse.

Den enkelte og de andre: Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i fellesskap.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Det gamle Hellas: Mytar og segner. Dei olympiske leikane. Styreform. Kunst.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Innanfor geografi er det gode vilkår for ei balansert framstilling, t.d. miljø der mannsog kvinnerolle, familieskipnad, arbeidsdeling, nærsamfunn kan vere heilt annleis enn hos oss.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Også når en på annen måte vil forsøke å påvirke elevenes atferd og holdninger, f.eks. når det gjelder deres omgang med medelever, deres medfølelse med andre og deres respekt for andres rett til å hevde sine meninger, bør en lete etter de anledninger som naturlig byr seg.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft.

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og tvers. Kvar landet ligg. Geografiske omgrep (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretningar Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsida. Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisme) . Busetnad. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) . Busetnad. / låglandet. Natur (grøda på marka) . Næringsliv. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Hvordan landet vårt ble til : Bergarter. Fra urtid til nåtid. Indre og ytre krefter. Danning av fjell, daler, fjorder og elver. Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Framgang for vitskap og teknikk på 1500--og 1600-talet: Boktrykkjarkunsten.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

De kan besøke arbeidsplasser, institusjoner og offentlige kontorer, være til stede i kommunestyremøter, under en rettssak 0.1.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

Arbeidsliv og produksjon: Fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Samvirke. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Om ein ved gjennomgåing av felles europeisk stoff tek utgangspunkt i vår nasjonale historie, kan det føre til at elevane sit att med eit skeivt bilete av tilhøva.

Det kommunistiske styret.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

… Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region). India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region). Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser. (Region).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Samiske skikker.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 4. klassetrinn

På fjellet: Fjelldaler og fjellområder. Bre. Finnmarksvidda. Samiske stedsnavn i Nord- Norge. I skogsbygda: Dalførene på Østlandet. Elver. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Østlandet. Jæren, Trøndelag. Ved kysten : Sørlandet. Vestlandet. Nord- Norge. I fjordbygda: Vestlandsfjordene. Industristeder. Topografisk oversikt over Norge.