Fagstoff

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det kan også være ønskelig å skaffe seg nøyere rede på elevenes kjennskap til grammatikk, og få et klarere bilde av hvor støe de er i ortografi og tegnsetting.

Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

Samfunnsfag. › VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

pensum i begge fagene.

SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

3. Nordisk samarbeid.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Gammal folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske museer og utferder til minnesmerker.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). › 4. Russlands ekspansjon.

4. Russlands ekspansjon. 5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

1. De to verdenskrigene.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.

Den historiske utvikling av fredstanken og arbeidet for å skape fred.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

5. hjelpe fram følelsen av fellesskap med andre mennesker og lære elevene å forstå verdien av internasjonalt samarbeid og fred mellom nasjonene.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Særlig legger en stor vekt på de land som Norge er nær knyttet til ved handel og andre felles interesser.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

179 Diskuter om Norge har mest tilknytning til det europeiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff om alkoholspørsmål, ungdomsspørsmål og ungdomsorganisasjoner, film, teater, sport, idrett o. 1.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til sammea bør særstoff for Plan 2 helst ikke overstige 80 sider.

Perioden må innledes med at en leser noen dikt sammen, så læreren får anledning til å orientere om hva et dikt er og kan gi.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1.

I. Mål.

4. utvikle toleranse og respekt for mennesker med annen hudfarge, språk, tro, skikker og samfunnsoppfatning.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film.

En begynner med heimeforberedte diktater og fortsetter med omsettinger, referater, gjenfortellinger og brev.

De færreste vil ha fått øving i skriftlig bruk av sidemålet.

Det er om å gjøre å få øvd inn stave- og bøyningsregler og få utviklet evnen til å ordlegge seg greit og naturlig på sidemålet.

Referer et møte i Stortinget, kommunestyret, skolestyret e. l.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

14. Om foreninger og organisasjoner for barn og ungdom. Innøving av elementær foreningsteknikk (eks. valg av tillitsmenn, komiteer. Avstemningsmåter. Møtereferater. Foreningslover, — ordensregler o. likn.).

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

12. Politivedtekter og lovbestemmelser som har umiddelbar relasjon til barnas daglige liv.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

Ellers skal de kjenne de viktigste lover og politivedtekter som kommer inn under punkt 12.

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

… skoleår: Barna skal ut fra sitt modenhetsnivå kunne gjøre greie for sentrale spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvordan bodde steinaldermenneskene ? Hvordan drev de jakt og fiske? Hva er en helleristning? Hvordan dyrket de jorda i bronsealderen? Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper? Hvordan vant de ut jern av myrmalm?

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi :

… Barna skal ut fra sitt modenhetsnivå kunne gjøre greie for sentrale spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvordan bodde steinaldermenneskene ? Hvordan drev de jakt og fiske? Hva er en helleristning? Hvordan dyrket de jorda i bronsealderen? Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper? Hvordan vant de ut jern av myrmalm? I …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

2. Domstoler og straffesystem. Ungdomskriminalitet (jfr. «personlære» i norsk i 8. skoleår).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det gjelder å vekke interesse for å lese om moderne utenrikspolitikk og å følge med i aktuelle stridspørsmål i kommune- og statsstyring.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › 11. Rasjonalisering og automasjon.

11. Rasjonalisering og automasjon.

I. Mål. › Generelle merknader.

Repetisjoner må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd opp, hvordan dikteren skaper spenning, lager stemning, tegner en person og et miljø.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 3. Folkevandringene.

3. Folkevandringene. 4. Garder og bygder i sagatida (gardsnavn og besetning)

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).