Fagstoff

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

All ungdom skal ha adgang til ågå gymnaset, I prinsippet er valg av utdanningsvei innenfor gymnaset fritt.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Elever som ikke har nådd den kompetansen de har behov for i løpet av normal skoletid, skal ha anledning til å komplettere opplæringen i det eller de fag hvor det er aktuelt.

II. Lesing.

Snorres Edda, Heimskringla og utdraget av ei islandsk ættesoge vil danne ein kjerne i den intensive lesnaden.

Noen strofer fra et Edda-kvad

Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff)

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

Man leser omtrent 8 sider lettere tekster med dette siktemålet, og det stilles ikke strenge kunnskapskrav når det gjelder gloser og bøyninger.

B. Litterære hovedpunkter.

… tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne ased hovedvekt på sakprosa. Arbeidet sted litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» …

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

Et utvalg noveller, essays, sakprosa og dikt, til sammen ca. 100 s. (gjerne også fra andre epoker enn 20. årh.) (

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regne her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

B. Litterære hovedpunkter.

og 20» årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet fer verk») (De kortere tekstene kan velges fra 20. århundre.) C, Arbe ids teknikk .

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstene skal ikkje vere kjende av elevane på førehand, og kan hentast frå ymis slag litteratur, sakprosa, avisprosa osv.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser

HJELPEMIDDEL

b) Eit større utval tekstar henta frå norrøn litteratur utan anna tilrettelegging enn normalisering av rettskrivinga. Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både originale verk og omsett litteratur, med hovudvekt på sentrale verk.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstutvalet må vere så variert at det dekkjer dei viktigast sidene ved denne kulturen.

B. Litterære hovedpunkter.

29 19» århundre 2 stirre verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster …

Partier: Historisk utvikling, ett-partisystem og flerpartisystem, partienes struktur og funksjon

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak.

Arbeidslivets organisasjoner kan enten tas opp i denne sammenheng eller i forbindelse med organisasjonenes rolle i det politiske system.

- Handelsflåtens sammensetning og virkeområde

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

… informativt, appeilativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer: rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat» brev, leserbrev, essay, kronikk. Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersoniig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil. Øving i språk- og stilanalyse. Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. Praktisk skriveøving i tiiknytning til de ulike emnene. 3.3 Kommentaren til emnelista Emnelista er om f attende, …

: - Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur

Bosettingsmønster, urbanisering

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

I. Muntlige bruk av språket

Språkhistorie, norrønt og dialekter; En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

- Tvangsmakten bak retten

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at dat er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de sruiigheter som finnes til å aktualisere stoffet.

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

En bør behandle forskjellen mellom prisfastsettelsen i mer sentraliserte systemer og markedsprisdannelsen

Første verdenskrig

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Skriftlig bruk av språkets språk og «ed orden og logisk ****** »-fW-tx!U««W, Dette gjelder for'begge språkformene. …

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

Dersom en ønsker det, kan en legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter.

7. Industrialismen 1770 - 1870.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

c) Eit godt utval, eventuelt klassesett, av norrøn litteratursoge, omsett norrøn litteratur (ættesoger, fornaldarsoger, lover osv,).

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet