Fagstoff

1-2 folkeviser

A. POLITIKK

1. Det politiske system Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt Veksten i offentlig virksomhet Demokrati og diktatur Felles interesser og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt

- Kommune: lokalpolitikk og rikspolitikk, lokalt selvstyre, kommunale institusjoner og valg, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner

Nøytralitet, brobyggerlinjen, alliansepolitikk

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

En bør gi en kort beskrivelse av de eksisterende økonomiske samarbeidsavtaler og deres oppgåver.

EMNEPLAN › 1. Innledning

… oppgåver som skapere av betalingsmidler og formidlere av betaling og kreditt Prisnivå og konsumprisindeks Inflasjon og deflasjon Mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken 5 Utenriksøkonomi Internasjonal arbeidsdeling Utenrikshandelens betydning for nasjonene Valuta og valutakurser Målsetting og virkemidler i utenriksøkonomien 6 Offentlig økonomi Statens og kommunenes plass i den totale økonomien Nærmere om statens utgifter og inntekter Mål og virkemidler …

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Korge og U-land

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

Da-no felleslitteratur En Holberg-komedie

EMNEPLAN

a) Øvingar til innlæring av formverket b) Omsetjing av ukjende islandske tekstar til bokmål eller nynorsk.

20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa.

I. Muntlige bruk av språket

… i klassen eller individuell tilvalgslesning. Stoffet under b kan også hentes fra lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks» : dokumentar lit tera tur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

Tekstutvalet bør opne med lette lesetekstar med konkret innhald, gjerne henta frå kvardagslivet eller folkeleg forteljetradisjon.

Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff)

(Stoff fra pkt. 2) er ikke bundet til noen bestemt litterær epoke eller genre.)

- Kommune: lokalpolitikk og rikspolitikk, lokalt selvstyre, kommunale institusjoner og valg, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner

Partier: Historisk utvikling, ett-partisystem og flerpartisystem, partienes struktur og funksjon

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

Veksten i statens aktivitet og i krav til borgerne

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk › 1. Privatrett

- Tvistemål

EMNEPLAN

Ved sida av det må dei få ei systematisk innføring i islandsk lydlære, bøying lære og dei mest særkjennelege drag ved syntaksen.

B. Litterære hovedpunkter.

b: Arbeid med enkelte stilistiske trekk ut fra spesielle tekster.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eleven skal setje om ein ukjend norrøn tekst til bokmål eller nynorsk.

De industrialiserte lands egenart

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa.

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

a: Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bl.a. jamvekt, tjukk-l, palatalisering, bløte konsonanter, monoftongering, tonelag og støt til de viktigste dialektgrensene.

Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

All ungdom skal ha adgang til ågå gymnaset, I prinsippet er valg av utdanningsvei innenfor gymnaset fritt.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Dette innebærer at det ikke bare skal gis informasjon, men også at alle parter som saken angår, informeres på et så tidlig tidspunkt at de kan komme inn og øve innflytelse for beslutninger blir fattet.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Uorden kan i enkelte sammenhenger behandles son et hele.

orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv og bevisst holdning til språket,

legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter. Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språkproblem)

EMNEPLAN › 2. klasse › 9. Arbeidslivet

- Arbeidsforhold i vårt samfunn

- Landtransport og lufttransport

EMNEPLAN › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Generell oversikt Funksjonell og personlig inntektsfordeling Arbeidslivets organisasjon

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

- lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse.

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

MÅL

å informere elevene om viktige skillelinjer mellom markedsorienterte og mer sentraliserte økonomisk-politiske systemer

Den franske revolusjon

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B.