Fagstoff

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Kommentar til de enkelte enmer Historieundervisningen har til oppgava å gi elevene innblikk 1 andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra deres egne forutsetninger å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forrce den verden cg det samfunn vi selv lever i …

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

- Sosialisme os arbeiderbevegelse

- Skipsfartens økonomiske betydning

Arbeidsforhold: arbeidstid, ferier, lønnssystemer, arbeider - funksjonær - overordnet, medinnflytelse, trivsel, helse, pendlerproblemet De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.)

- Varehandelen i vårt samfunn

En roman (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, ca. 75 s.) Et utvalg dikt (ca. 5-10

B. Litterære hovedpunkter.

29 19» århundre 2 stirre verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19.

EMNEPLAN

Tekstane må vere valde slik at dei gir ei progressiv innføring i ordfanget.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

II. Lesing.

a. Lesing av 100-120 sider tekst, av dette 50 sider intensivt.

EMNEPLAN

226 3.2 3.3 Etter ei slik innføring i sjølve språket skal dei lese eit utval tekstar, både sakprosa og dikting. Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk kultur og samfunnsliv.

EMNEPLAN

210 Visse verk står likevel så sentralt at alle elevar bør få noko meir kjennskap til dei. Utrag frå desse verka må danne ein fast kjerne i det fagstoff som blir lese intensivt (som "fordjupingsstoff").

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Kjånnsrolieprob lemens - rolle, rollekonflikt

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familieproblemer: Skilsmissa, eldres problemer et

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

87 3 forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder …

C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: organisasjon og arbeidsmåte, hvordan lovgivningsfunksjonene, bevilgningsfunksjonene, kontrollfunksjoner og løsning av

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk › 1. Privatrett

-Kontrakter - kjøpslov (avbetalingskontrakter) — Erstatning og ansvar

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei skal lære å skjøne sitt eige mål betre, og dei skal få noko betre kjennskap til norske bygdemål.

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster.

- lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

3.3. Befolkning og sysselsetting

SAMFUNNSFAG › D. Hydrologi

… , urbanisering Mi gras joner

a: Opplæring i formverket og setningslæren

I. Muntlige bruk av språket

111 Språkkunnskap Emneliste for 3» årskurs* 1, Sidemålskunnskap* Videreføring av arbeidet i 1. op 2. årskurs. Det legges på større vekt på grundighet, og emnene tas opp i bredere sammenhenger.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Eie ve ne må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

a) - evna til å skjøne ein islandsk tekst. I det ligg evna til å oppfatte teksten intuitivt ut frå den kunnskap kandidaten har om

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

kjennskap til viktige deler av norsk språkhistorie, med vekt på - norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noe av utgangspunktet for dialektutviklingen i norsk.

b: Mer inngående behandling av enkelte emner ut fra interesser og forutsetninger i klassen

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

En bør peke på at det ikke bare er tale om gjennomførte sentraliserte løsninger på den ene siden og rent markedsorienterte på den andre, men at det på begge sider eksisterer mellomløsninger.

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Elevene må få kjennskap til de viktigste forhold som har betydning for samhandel og annet internasjonalt økonomisk samkvem mellom landene.

Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

B. Litterære hovedpunkter.

årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt), i stedet for verk» (Moen av de Jcortere tekstene kan være fra 20. årh.) Eller b 2 » Verk (romaner, skuespill, fra 18,, 19.

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

a: Opplæring i formverket og setningslæren

Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

Nordens historie er obligatorisk for alle perioder

Litteraturlesningen i 2. årskurs har to hovedfunksjoner. Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng. Stoffet skal i hovedsak tas fra

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

- Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler