Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa …

III. Det mundtlige foredrag.

Som eksemporale stiler medregnes stiler ved tentamen og aarsprøven.

MÅL.

… Rettleiding og øving i uttale og røystbruk. 3 Skriftlege øvingar. Stutte stilar, knytte til taleøvingane. Avskrift på skulen og til heimearbeid til å innprenta ordbileti. …

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til den framlagte tekst.

ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved …

LÆREMIDLER

… eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en …

ARBEIDSMÅTER

De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte.

ARBEIDSMÅTAR

For ein stor del av elevane er det heldig at dei heilt frå først lærer å skrive utan linjer.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- utviding av ordforråd : gruppere ord /omgrep — lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere til hjelp under bokstavutforminga å seie korleis rørsla blir utført.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Kriteria er dei same på eit rett, greitt og klart språk i referat, rapportar og brev som i anna skriftleg framstilling.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dessutan bør ein gje oppgåvene i ein samanheng (skrivesituasjon) når det speler ei rolle for korleis kvart svar blir utforma, og i den grad det …

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte

Det innebærer også å bygge opp tekster presist, strukturert og selvstendig og å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.