Skriving emne

I gradviis Fremgang begynde velfer i forskiellige Slags smaa skriftlige Udarbeidelser.

III. Det mundtlige foredrag.

Skriftlige øvelser. 12 norske stiler, hvorav 3 ekstem porale. Gjengivelser og lette stiler paa landsmaal av fortællende og skildrende art.

… »At elevene leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmålet som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med …

Der gis regelmessig ett skriftlig arbeide om uken.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

… skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2.

c) I kursplanen kreves det 4 —5 skolestiler og om lag 10 hjemmestiler.

ARBEIDSMÅTER

Dette er også tilfellet ved innøving av elementene i de forskjellige bokstavformene, ved overgang til sammenhengende skrift, ved bestemte bokstavforbindelser og ved repetisjon av vanlige …

LÆREMIDLER

7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet.

ARBEIDSMÅTER

Derfor bør alltid høyre hånd velges som skrivehånd når dette faller naturlig for eleven.

VURDERING

Skriftstorleiken bør rette seg etter funksjon og skrive reiskap.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å skrive bokstavar og ord bør vere eit ledd i den første leseundervisninga. Bokstavane formar ein med leduge rørsler i stort format, og assosierer stadig …

5. VURDERING

… Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prover …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på rssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Større utgreiinger, artikler, skreve innlegg, foredrag, taler; søknader, formelle brev, journalistikk m.m.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

– gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i geografi innebærer å utforme og arbeide med faglige tekster tilpasset formålet, for å dele, formidle og presentere informasjon skriftlig.