Undervisning og arbeidsformer emne

rettledning.

3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

I. Mål.

) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

IV. Plan 1.

Norskundervisningen må på den måten bli sterkt individualisert.'

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTER

… kultivert skrift. I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I leseundervisninga kan ein kombinere element frå ulike lesemetodar, lydmetoden, ordbiletmetoden og setningsmetoden.

ARBEIDSMÅTAR

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar elev.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Elevane må derfor i stor grad få arbeide med individuelle oppgåver.

LITTERATUR

I norsk- undervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag.

SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer også å lytte til, vurdere og gi respons på andres innspill i faglige samtaler.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter