Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, gi, gy, gei, gøy, j. Dessutan vt—ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi). 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev til- råding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon. 3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing klage for råkøyring heradsrett dom appell lagmannsrett appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid.

Klassen bør dette året gjennomføre en serie gruppearbeider, slik at hver elev deltar i en gruppe én gang.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier elever, og dermed også spørsmålet for norsklæreren om den rette plasering av de enkelte elever på de ulike kurs.

LÆRESTOFF

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel.

ARBEIDSMÅTAR

I den einskapen som lærestoffet og arbeidet bør vere på dei lågaste stega, må musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving og vere viktige emne.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike prosjekt kan vere av språkleg, litterær, yrkesfagleg eller allmenn karakter.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på rssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

I de enkelte fagene vil det derfor måtte legges til rette varierte tilbud av lærestoff.

LITTERATUR

Drama kan brukes i ulike fag og tverrfaglige arbeider.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevene er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i Noreg i dag ha kunnskap om norsk litteratur med hovudvekt på tida etter 1940 ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om viktige massemedium og korleis dei påverkar oss kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder kjenne til og kunne bruke hjelpemiddel som ordbøker, leksika og andre oppslagsverk kunne planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Kunstfag som utgangspunkt for norskfaglig arbeid Fordypningsområder kan være bildekunst, arkitektur, musikk, kunsthistorie o 1.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene.