Undervisning og arbeidsformer emne

Opgaver fra historie, geografi og naturhistorie, som nærmer sig til fagopgaver, kan gives af norsklæreren; han maa da skaffe sig nøie underretning om, hvad eleverne har lært herom tidligere, og i det hele konferere med vedkommende faglærere.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker …

III. Rettleiing.

Ein kan nytta dei heilt rette tala eller avrunda dei som det best høver.

111. Rettleiing.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til f ortelling om personer og hendinger. Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Gruppearbeid. Klasseavis. Bibliotek- og bokkunnskap. Klassesett av romaner og skuespill. Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk: Bjørnson: Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: …

ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør i alle tilfelle fa ein god del manuelt arbeid i samband med heimstadlæreundervisninga.

ARBEIDSMÅTAR

Ein set da saman lærestoff frå fleire av faga.

ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig å finne emne som fengjer elevane.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Små grupper på 2-3 elever kan drøfte løsningen av arbeidsoppgåver som hver enkelt elev skal svare på.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Det vil være naturlig med en samordning med forming når det gjelder arbeid med ulike uttrykksformer og medier.

Kapittel 3: Vurdering

Så langt det er mulig bør ett av prosjektarbeidene være tverrfaglig.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- møte to av dei store, velordna samfunna og kulturane som tidleg utvikla seg omkring dei store elvane Eufrat, Tigris, Nilen og Indus. Arbeide med korleis dei til dømes gjorde seg nytte av store flaumar, utvikla teiknsystem og reiste svære byggverk som pyra- midane

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Individ og samfunn

- diskutere normer for mediebruk med lærarar og foreldre/føresette

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

Samtale om tekstar dei høyrer, og det dei ser i biletbøker

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Muntlige ferdigheter i historie og filosofi innebærer å formulere egne synspunkter presist og nyansert.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv