Undervisning og arbeidsformer emne

111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) 1 , er satt med kursiv i arbeidsplanen.

I. Mål. › Generelle merknader.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime, slik at de kan støtte seg til skriftlige notater.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppa skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling osv.

ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

LÆRESTOFF

Klassevis og gruppevis bør elevane dra på ekskursjonar og studiebesøk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

B. TILVALSSTOFF

- dramatisk framføring

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

4. ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med tverrfaglige opplegg på skolen vil elevene kunne spille en koordinerende rolle som gruppeledere, prosjektledere cl.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Tekster: Mye av det samme som i 1.-6. klasse, tilpasset ungdomstrinnet.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og fortelje vitsar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Elevane skal kunne samtale om ulike typar tekstar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… elevane bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad få kunnskap om det einaste urfolket i landet vårt, samane, gjennom til dømes bilete, film, litteratur og forteljingar samtale om og samanlikne liv og virke i vårt eige land og land i andre delar av verda som SIDE 180 SAMFUNNSFAG dei har møtt i bøker, medium eller på reiser

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere ordspråk og billedlige uttrykk pa norsk og sammenlikne med andre sprak, og samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon