Undervisning og arbeidsformer emne

1) Lærerne i fremmede sprog maa have nøie kjendskab til den grammatiske lærebog, som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og udredninger af fællesgrammatiske emne ikke fravige dennes fremstilling.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter kvar overskrift er det jamnast (med vanleg prent) ei stutt rettleiing om arbeidsmåte og stoff (kor mykje ein skal ta med, kva ein skal leggja mest vekt på e. I.).

11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med. Oppgavene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan selv velge oppgavene, eller læreren kan gi dem.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

I. Mål. › Generelle merknader.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

LÆREMIDLER

Spørsmålet om hva de bør forsøke å legge spesielt merke til når de skal ut på en tur, bør drøftes av elever og lærer i fellesskap forut for turen.

ARBEIDSMÅTER

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

ARBEIDSMÅTER

Det er i det hele mange emner og aktiviteter som kan trekkes inn i heimstadlæreprogrammet fra andre fag og fagområder: turer og ekskursjoner, dramatisering, sang- og rytmeleker, rim og regler, skrive, tegne, klippe, modellere, stelle, rydde, arbeid i sandkasse, praktisk arbeid ute og inne, for å nevne noe.

ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

GENERELL INFORMASJON

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å forstå dansk og svensk Samtale og fortelje: Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør også samordnes med beslektet hovedemne i kristendomskunnskap.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsemnet kan omfatte arbeid som gir elevene mulighet til å utvikle evne til kommunikasjon og uttrykk, tilegne seg litteratur og lærestoff gjennom dramatisering, uttrykke seg kroppslig og språklig, lære om drama som arbeidsmåte (teknikker og metoder) og utvikle selvtillit og identitet.

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i antikkens kultur innebærer å beskrive, samtale om og presentere temaer på en nyansert måte og ved bruk av fagbegreper.