Undervisning og arbeidsformer emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).» | Historie | 1957 s. 81 NB |
111. Rettleiing. Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgåve). | Historiei planen: Soge | 1964 s. 82 NB | ||
IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. Har derfor i de * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene. | Historie | 1948 s. 95 NB | ||
| Alle 597 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet» | Norsk | 1964 s. 23 NB |
II. Samfunnsfagene og andre fag. Samfunnsfagene har også en rekke tilknytningspunkter til naturfagene. | Samfunnsfag | 1966 s. 141 NB | ||
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid. Emner for gruppearbeid kan en finne ved samarbeid med lærerne i orienteringsfag, eller en kan knytte dem til stedets næringsliv, elevenes yrkesønsker, deres hobbier og fritidsbeskjeftigelse. | Norsk | s. 80 NB | ||
| Alle 280 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › grammatikk. 106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 106 NB |
| Alle 235 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder. | Generell del | s. 10 NB |
| Alle 157 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: … ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av … | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB |
ARBEIDSMÅTAR Samordninga av norsk og samfunnsfag er særleg viktig på barnesteget. | Samfunnsfag | s. 187 NB | ||
| Alle 507 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket (I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg. | Norsk | s. 23 NB |
Del 1 › INDUSTRIFAG Gjennom gruppearbeid vil elevene bli konfrontert med ulik atferd og ulike meninger. Derigjennom tvinges de til å se seg selv i forhold til andre. | Generell del | 1983 s. 37 NB | ||
1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling Fagplanen understreker i tillegg hvor det er naturlig å samarbeide med andre fag om tverrfaglige emner. | Samfunnsfag | 1992 s. 374 NB | ||
| Alle 1037 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Analysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespill. Bildeanalyse, bildekommunikasjon: Hva forteller bildene? Åpent og skjult budskap. Virkemidler, form og farge. Bildet i forhold til det som er virkelighet. Massemedier: Innhold og form i ulike medier. Dagspresse og ukepresse. Påvirkning, reklame. Lage egne aviser, enkle radioprogrammer og filmer. Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling … | Historie | 1991 s. 227 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon Kunnskap om vårt eget land, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge, må også være en forberedelse til å se norske forhold i en større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler skal behandles. | Historie | 1991 s. 213 NB | ||
| Alle 93 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment Feil! Fant ikke referansekilden. oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset. Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med … | Norsk | s. 16 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål Mål 12 Studieteknikk Elevane skal kunne arbeide sjølvstendig og planmessig og kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne finne fram til høveleg kjeldemateriale og kunne bruke det på ein kritisk måte kunne samarbeide om oppgåver og prosjekt kunne bruke delar av undervisningstida til å planleggje og gjennomføre eigne læringsprosjekt | Norsk | s. 18 NB | ||
| Alle 45 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive Dei skal lese og samtale om eit breitt utval tekstar, også elevtekstar, og lære å utnytte det ulike sjangrar byr på av ulike uttrykksformer. | Norsk | s. 120 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse … om det dei er opptekne av, få og gi positiv tilbakemelding framføre eigne og andre sine tekstar, bli vane med å høyre ulike dialektar og talemål ta del i samtalar og hevde eigne meiningar, bli oppmuntra til å spørje om det dei ikkje forstår eller undrar seg over. Ta imot meldingar og formidle dei vidare sjå og snakke om film | Norsk | s. 118 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring I opplæringa skal elevane skaffe seg innsikt i følgjer av rusmiddelbruk og røyking. Bli inviterte til å samarbeide om eit røykfritt miljø. Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med. Drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet. Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider … | Samfunnsfag | s. 186 NB | ||
| Alle 103 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 69 sitater
- M87 – samiske planer 43 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R94 – språklige minoriteter 5 sitater
- R94 – samiske planer 28 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
- L97 – språklige minoriteter 16 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 66 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 36 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 55 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 14 sitater
- LK20 – samiske planer 52 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK20 – voksne 7 sitater
- R76 – samiske planer 30 sitater