Undervisning og arbeidsformer emne

For levende at indprente Indbildningskraften Landenes Omrids, deres Hoved- og Underafdelinger, de vigtigste Floders Løb, og de mærkværdigste Stæders Beliggenhed, anbefales den Methode, at Disciplene, naar Kortet over et Land er giennemgaaet, eftertegne det først i Læretimen, om endog kun med grove Træk, paa Tavlen, siden nøiere hiemme paa Papiret.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

IV. Literaturhistorie.

Disse opgaver blir at vælge saaledes at elevene til deres behandling kan hente det fornødne stof fra den kreds av kundskaper og forestillinger som dels skolens undervisning, dels deres eget liv har git dem.

111. Rettleiing.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap og næringsliv.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

62 differensiering innenfor klassens ramme og om individualisering av undervisningen. (Særlige planer må legges.) Blant de elever som vil avslutte sin almenutdanning med ungdomsskolen, vil det være et skille mellom dem som søker videre yrkesutdanning, og dem som uten bestemt sikte avslutter sin almenutdanning. For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den …

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden. Oppgaver i tilknytning til bilder. Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en …

ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Men det understrekes at det må legges vekt på et globalt og komparativt perspektiv.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stundom kan det vere naturleg for elevane å gje uttrykk for det dei opplever i improvisert dramatisering.

ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elles gjev det god språkleg trening å forme om forteljestoffet til replikkar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som fordypningsfag/tilvalgsfag (komponent II og III) er det samme som i det obligatoriske kurs under samfunnsfag. De spesielle mål er å utvide elevens historiekunnskaper å utvikle deres forståelse for historiske problemstillmger og arbeidsmåten å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.

BARNETRINNET › 8.-10. årstrinn: 157 timer

Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon.

Kompetansemål

- presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy

Formål

Opplæringen i politikk, individ og samfunn skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier.