Læreplanatlas

Undervisning og arbeidsformer emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til sammenligning; særlig naar vanskeligere emner første gang opgives til behandling, vil dette være at anbefale.

Norsk1903 s. 15 NB
Alle 16 sitater
1925Middelskolen (1925)

En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen.

Norsks. 12 NB
Alle 16 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing.

Det bør og vera samband mellom soge og song: I songtimane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane når det høver.

Historiei planen: Soge1964 s. 83 NB

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte bade heimstadlæren på de lågere klasse trin og seinere også de andre fag.

Norsk1948 s. 52 NB

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnittet. Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien. På den annen side høver det ofte godt i geografiundervisningen å ta med noe fra de ymse lands og steders historie for å vise sammenhengen mellom de geografiske …

Historie1948 s. 85 NB
Alle 597 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 194 NB
Alle 235 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt.»
Norsks. 34 (utledet) NB
«Innen de enkelte fag vil det derfor måtte legges til rette varierte tilbud av lærestoff»
Generell dels. 21 NB
«Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) »
Norsks. 19 (utledet) NB
Alle 157 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må arbeidet individualiserast. Ein må ikkje berre ta omsyn til og respektere ulike evner og interesser hos elevane og ulike måtar å arbeide på, men prøve å styrkje dei individuelle personlegdomsdraga.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 174 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — …

Historie og Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 4. klassetrinns. 208 NB

ARBEIDSMÅTAR

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 186 NB
Alle 507 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

Norsk1992 s. 127 NB

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Ulike former for gruppearbeid er en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformer.

Samfunnsfag1975 s. 95 NB

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

Norsk1992 s. 188 NB
Alle 1037 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

Drøfting av litteratur: Drøfting av tekster kan begynne alt i de første klassene.

Norsk1986 s. 118 NB

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Kunnskap som vi har gjort, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge må også være en forberedelse til å se norske forhold i større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler kommer inn.

Samfunnsfag1986 s. 195 NB

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

Norsk1986 s. 112 NB
Alle 180 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Norsks. 49 NB
Alle 177 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Norsk2026 s. 12 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Norsks. 2 Udir
Alle 105 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)