Undervisning og arbeidsformer emne

III. Rettleiing.

3. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer ber i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.

IX. Plan for g. skoleår.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Tegning og formingsaktivitet bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet med samfunnsfagene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

ARBEIDSMÅTER

Elevene kan forme i leire og plastilina, eller arbeide med materialer som bark, tre, halm osv.

ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

LÆRESTOFF

Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen.

ARBEIDSMÅTAR

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og. På den måten kan all undervisning på dei lågaste klassestega bli eit samla heile med heimstadlæra som det sentrale og samanbindande faget.

ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget bør faglæraren i norsk samarbeide med den læraren som har samfunnsfag i same klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

4. ARBEIDSMÅTER

Ulike former for gruppearbeid er også en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Da dette er ei krevjande arbeidsform, vil ho høve best for dei to siste årsstega.

BARNS HVERDAG

Det er jenter, kan en ta utgangspunkt for større undervisningsprosjekter dersom klassen har elever som innvandrere.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

116 mellom anna klasse- og elevrådsarbeid. Framgangsmåte i intervjusituasjonar. Høyre dansk og svensk talemål - helst snakke med danskar og svenskar. Mime, rollespel, dokketeater, improvisasjon, spele teater.

Mål

På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.

Kapittel 1: Generell informasjon

Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise- ring, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster

VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et tilfredsstillende omfang.

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 85 timer

I drama og rytmikk uttrykker elevene seg muntlig gjennom ulike språk, kommunikative strategier og medier, gjennom bevegelse, lek, dans, bruk av instrumenter, musikk og sang.