Undervisning og arbeidsformer emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at flest mulig elever får vist «sin sterke side».

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap og næringsliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i …

LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

På de laveste klassetrinnene bør bl.a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk være knyttet nært til hverandre.

LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

I dei høgare klassane skal spørsmålet om kjønnsrollene drøftast grundig.

ARBEIDSMÅTAR

… vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget. Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag. Dette gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

De oppsatte emnene er ment å være utgangspunkter for samtale og diskusjon.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Forskjellige klassar har t.d. lese ulike litteraturutval i norsk og framandspråk, og elevar også i same klassen har arbeidd med ulike emne for særoppgåver.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Arbeidet mot dette målet må ta til på det dugleiks- og kunnskapsnivået som elevane har frå grunnskolen.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

blant annet klasse- og elevrådsarbeid. Framgangsmåte i intervjusituasjoner. Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker. Mime, rollespill, dukketeater, improvisasjon, spilte scener.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Disse elevene vil da til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan få eget tekstutvalg der det er naturlig.

Kapittel 1:

Samfunnslære er et fag som det er naturlig å inkludere i tverrfaglige prosjekter innen alle studieretninger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven