Kilder og studieteknikk emne

III. Lokalforvaltningen.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, der optages i samme gymnasiums læsestykker i de respektive sprog.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels skolens undervisning dels livet selv maa antages at have indført dem i.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

III. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å finna fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

Arbeidsplan.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt, t. d. på grunnlag av Norsk statistisk årbok og andre statistiske publikasjonar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar.

IX. Plan for g. skoleår.

3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Etter at læreren har foretatt den første sondering i terrenget, må han i en vanlig time gjøre et vel gjennomtenkt forarbeid for å vekke interessen og planlegge spørsmål fra elevene.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en utgreiing om.

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

2. MÅL

Gjennom undervisningen i faget må elevene få øving i ulike arbeidsmåter - individuelt og sammen med andre - og veiledning og øving i å bruke slike hjelpemidler som kan fremme en effektiv læring og orientering i faget.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag)

I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåler, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert for dem.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt hvordan en kan leve med konflikter.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Det kan også brukes når elevene utformer, lagrer og henter fram informasjon.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- søkje informasjon om bronsealder og jernalder i Noreg og Norden, og om korleis bruk av ny teknologi og reiskapar gjorde livet annleis og lettare enn i steinalderen

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… skal elevane bruke ulike kjelder for å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav den heilage og kong Sverre. Orientere seg om liv og virke hos samane i denne tidsperioden

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar.

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

Å lese og tolke historisk materiale av ulik art, av ulikt opphav og fra ulike historiske perioder er sentralt.

Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i antikkens kultur innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, være kildekritisk og bruke kildehenvisning på en hensiktsmessig måte i arbeid med oppgaver, presentasjoner og tekstskriving.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser kompetanse i historie på vg3 – påbygging til generell studiekompetanse når de bruker historiefaglige metoder og historiefaglig materiale for å finne svar, og når de forstår menneskers utfordringer og handlinger i historiske kontekster.