Kilder og studieteknikk emne

Men selvfølgelig vil der kræves fortsat øvelse, baade i læsning, hvor fremdeles for det første vegten maa lægges paa tydelig, det er høi og ren læsning med passende stans paa rette steder, og i at gjengive indholdet af det læste.

Ved eksaminationen paasees, at spørgsmaalene stilles saa, at eleverne faar anledning til at fortælle et stykke i sammenhæng eller (hvor stoffet er vanskeligere eller indholdet ræsonnerende) til at give et

Historie.

Anvisning til mere interesserede elever af passende historisk læsning maa ogsaa anbefales.

Anvisning til mere interesserte elever av passende historisk læsning maa ogsaa anbefales.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Fordi aviser, vekeblad og massemedium speler ei så viktig rolle som informasjonskjelder i vår tid, bør slikt stoff få etter måten brei plass i undervisninga.

Mål

Etter kvart som medie- og datautstyr kjem inn i skolen, kan elevane nytte dette som hjelpemiddel i skapande aktivitetar. Det kan og nyttast når elevane formar ut, lagrar og hentar fram informasjon.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Formulere problemstillinger, øvelse i å undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

I orienteringsfaget er metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presentere informasjon mer enn arbeidsmåter.

LÆREPLAN I NORSK

I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger

Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i antikkens kultur innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, være kildekritisk og bruke kildehenvisning på en hensiktsmessig måte i arbeid med oppgaver, presentasjoner og tekstskriving.

Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i historie og filosofi innebærer å søke etter og innhente informasjon, å vurdere den kritisk og å bearbeide og bruke informasjonen selvstendig.