Lesing emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

62 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Eleverne opmuntres derunder til at interessere sig for historisk læsning.	Historie	s. 71 NB
		Ved eksamen lader man eksaminanden læse op et eller et par stykker af det oplagte pensum og prøver hans evne til at gjøre rede for …	Norsk	s. 46 NB
		Alle 17 sitater
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	«I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses af en bog som Nygaards „Oldnorsk læsebog for begyndere“ ca. 20 sider efter den plan, som i»	Norsk	1903 s. 18 NB
		Alle 32 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	111. Rettleiing. › 1. Innleiing. Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2.	Norsk	1962 s. 51 NB
		«Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.»	Norsk	1962 s. 52 NB
		I. Mål. › Innleiing. Og så må dei uttala sikkert dei lyddelar som ordet er oppbygd av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesefart.	Norsk	1964 s. 51 NB
		Alle 1032 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum … epokelesnaden. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomålderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napolen. Til saman …	Samfunnsfag	1959 s. 76 NB
		Pensum. … ein i dei høgre klassane: I. Utvalde bolkar (epokar) av historia i gamaltid, mellomalder og nytid, som skal gje vidare innføring i verdshistoria før 1815.	Samfunnsfag	s. 68 NB
		Alle 82 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.	Norsk	s. 79 NB
		111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk Under høytlesningen må en særlig legge vekt på en jevn og naturlig lesefart og en riktig artikulasjon.	Norsk	s. 64 NB
		V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning. En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.	Norsk	s. 76 NB
		Alle 195 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå …	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 100 NB
		ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Lokaliseringslesning brukes hvis vi vil finne en bestemt opplysning i en tekst, det kan være et tall, et navn 0.1.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 101 NB
		Alle 248 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj, både språklig og innholdsmessig.»	Norsk	ca. s. 36 NB
		Alle 78 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.	Historiei planen: Samfunnsfag	1992 s. 409 NB
		«Oversiktslesning skal trene opp elevenes evne til å sette seg inn i en en større stoffmengde og i å skaffe seg en oversikt over de»	Norsk	1974 s. 39 NB
		I. Nordens historie Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den …	Historiei planen: Samfunnsfag	1992 s. 410 NB
		Alle 437 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive Lese sjølv etter kvart som det fell naturleg for dei.	Norsk	s. 118 NB
		Alle 31 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne … tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk	Norsk	s. 49 NB
		Alle 188 sitater

62 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 49 sitater
R76 – samiske planer 20 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 8 sitater
R94 – språklige minoriteter 9 sitater
R94 – samiske planer 25 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 44 sitater
L97 – språklige minoriteter 11 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 28 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
LK06 – samiske planer 94 sitater
LK20 – språklige minoriteter 25 sitater
LK20 – samiske planer 27 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 13 sitater
LK20 – voksne 28 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (16)