Muntlig emne

III. Rettleiing.

… o. 1. Også enkle opplysninger om forplantning og yngelpleie tar en med og forklarer — så enkelt og lett forståelig som råd er. Ingen vanskelige forklaringer. Fortellinger og sanger hører med i opplæringa. 8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om. Ikke alle bygder og byer er like rike på slike …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, den kulørte presse, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må og hjelpe elevane til å få kontakt med dei norsktalande elevane på skolen, slik-at dei også i fritida kan høyre norsk og vere i eit norsktalande miljø.

ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

For elevar i toårig grunnkurs gjeld at ved skriftleg og munnleg øving i å bruke språket bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt.

5. VURDERING

I målet er munnleg og skriftleg språkbruk jamstelte. Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Samtale, fortelje, spørje seg fram, svare for seg, fabulere, greie ut om saklege tilhøve.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Andre muntlige genrer: Elevene bør få arbeide med ulike formelle muntlige aktiviteter som intervju, referat, møteledelse, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Elevene lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språkaktiviteter, muntlige og skriftlige, formelle og uformelle, litterære og hverdagslige.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale

- bruke rollespel og improvisasjon til å leve seg inn i situasjonen til andre og prøve ut korleis dei kan ordleggje seg, bruke dramatiske arbeidsmåtar som agering og mime.

UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer

Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng

TUNGHØRTE

Hovedområdet omfatter bruk av ulike kommunikative strategier, tegnspråk, lytte- og taletrening og munnavlesning.

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer også å bruke fagspråk i drøfting og refleksjon over økonomiske sammenhenger og problemstillinger og tilpasse muntlig tekst til mottaker og formål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

og for ulike formål. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser.