Muntlig emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Det bør være regel at elevene er forberedt ikke bare i det nye pensum, men også i den nestforegående times lekse, og særlig her gjelder» | Historie | s. 40 NB |
«Ved eksaminasjoner stilles spørsmålene således at elevene får anledning til å fortelle et stykke i sammenheng eller (hvor stoffet er vanskeligere eller innholdet resonnerende) til» | Historie | s. 39 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, » | Norsk | 1954 s. 46 NB |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. | Norsk | 1962 s. 60 NB | ||
«I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj» | Norsk | 1954 s. 58 NB | ||
| Alle 330 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Med å krevje at elevane gjev ei samanhengande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert om dei har kunnskapar og den rette forståing av det dei har lesi. | Historie | 1959 s. 83 NB |
Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv. | Historie og Samfunnsfag | s. 67 NB | ||
Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger. | Norsk | 1959 s. 23 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mål å lære elevene å forstå seg selv og ungdomstidens problemer, og andre menneskers liv og arbeid, tanker og følelser, 5. å venne elevene til de arbeidsformer som nyttes i opplysnings- arbeidet for voksne, og oppmuntre til skapende virksomhet, selvstendighet i tanke og vurdering» og venne dem til sikkerhet i framferd overfor forsamlinger. | Norsk | s. 60 NB |
I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag. Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet. | Samfunnsfag | s. 159 NB | ||
Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele. De aktiviserende arbeidsmåter som er nevnt i læreplanen (elevforedrag, gruppeog klassediskusjon), anvendes så ofte det faller naturlig. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1964 s. 25 NB | ||
| Alle 134 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn) | s. 93 NB |
| Alle 132 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista Språklig opplæring Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke norsk hensiktsmessig både skriftlig og muntlig. | Norsk | 1992 s. 271 NB |
4. ARBEIDSMÅTER Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder. | Samfunnsfag | 1992 s. 403 NB | ||
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer … læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å … | Norsk | s. 31 NB | ||
| Alle 420 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form. | Norsk | 1986 s. 121 NB |
MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar. | Norsk | 1986 s. 115 NB | ||
GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse Sansetrening (med særleg vekt på lyttetrening), motorisk trening, omgrepstrening. | Norsk | 1986 s. 114 NB | ||
| Alle 113 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen. | Historie | 1991 s. 216 NB |
| Alle 52 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … planleggje og gjennomføre eit større arbeid 2.5 Modul 1 og 2 Grunnkurs for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. | Norsk | s. 13 NB |
| Alle 72 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive … litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna … | Norsk | s. 119 NB |
| Alle 52 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne lytte til, tolke, formulere og fremme meninger, gi respons og diskutere med andre. Å få tak i andres meninger og stille oppklarende og utdypende spørsmål inngår også. | Samfunnsfag | 2026 s. 4 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive og fortelle muntlig og skriftlig | NorskKompetansemål etter 2. trinn | 2024 s. 5 Udir | ||
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. | Norsk | 2026 s. 4 Udir | ||
| Alle 109 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 28 sitater
- M87 – samiske planer 1 sitat
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 71 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 21 sitater
- L97 – språklige minoriteter 7 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 51 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
- LK06 – samiske planer 87 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 22 sitater
- LK20 – samiske planer 35 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK20 – voksne 12 sitater
- R76 – samiske planer 11 sitater