Muntlig emne

III. Det mundtlige foredrag.

I store klasser er det selvfølgelig ikke gjørlig at la alle elever holde foredrag.

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

Særskilte taleøvinger med øvinger i stemmebruk m. m. som før.

Grammatikk.

Derfor må de på alle trin få rettledning av læreren i å bruke sitt eget mål.

rettledning.

Det er av største viktighet at barna ikke mister lysten til å tale, eller at de ikke blir så redde kritikken at de ikke tø r.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing. Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj -■ og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

I. Mål.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum 50 sider.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

Det stilles stadig større krav til språkform og opptreden, og klassen vennes til å gi kritikk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde et foredrag.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Samtalen kan ofte knyttes til elevenes egne opplevelser eller til aktuelle hendinger som de er opptatt av.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

MUNTLIG

Vurderingen av fagets muntlige del må i stor grad bygge på lærerens skjønn når utgangspunkt tas i elevens evne til innsikt og forståelse i de emner som behandles, i evne til å føre en argumentasjon, i evne til å bruke språket til å formidle informasjon og uttrykke selvstendige tanker og resonnement.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- bruke talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Fortsette med uformelle muntlige aktiviteter. Framføring av tekster. Dansk og svensk. Dramatisering. — Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak. Kontaktø- velser i forhold til offentlige institusjoner og personer. Klargjøring av hvordan en best varierer uttrykksformen for å nå fram med budskapet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Modul 1 Grunnkurs for yrkesfaglege studieretningar Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne …

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse dialoger

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke de mest grunnleggende engelske munnformer, språklyder og språkrytmer gjennom praktisk-estetiske uttrykksmåter

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke noen høflighetsuttrykk i muntlig samhandling og delta i enkle dagligdagse dialoger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter.