Muntlig emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | Skriftlige Øvelser: Diktat; Gjenfortælling (blandt andet af Myther og Sagn); lette Beskrivelser. Kl. IV. Læsning; Foredrag af Digte. Af Grammatiken gjennemgaaes i denne og de følgende Klasser udvalgte Punkter af Modersmaalets Form- og Ordføiningslære enten mundtligt i Tilknytning til Omridset eller efter en fyldigere Fremstilling med Omridset til Grundlag. Skriftlige Øvelser: Udvidet Fortælling eller Beskrivelse; friere Fortællinger, Beskrivelser eller Berettelser … | Norski planen: Modersmaalet | s. 10 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | rettledning. 3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, … | Norsk | s. 17 NB |
| Alle 42 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling,» | Norsk | 1957 s. 57 NB |
III. Rettleiing. › 1. Innleiing. Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv. | Norsk | 1957 s. 50 NB | ||
I. Mål. … og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i … | Norsk | s. 48 NB | ||
| Alle 330 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: 2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk. | Norsk | 1959 s. 25 NB |
| Alle 23 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger For at alle skal få øving i å delta i diskusjonene, bør de i førstningen få anledning til å forberede seg hjemme slik at de kan støtte seg til skriftlige notater. | Norsk | s. 64 NB |
IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger. Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon. Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om … | Norsk | s. 70 NB | ||
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår Disse aktivitetene fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden. | Norsk | s. 81 NB | ||
| Alle 134 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære: … av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord | Norski planen: Norsk m/skriftforming (2. klassetrinn) | s. 94 NB |
| Alle 132 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Hver elev skal således minst én gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og elevene skal da ha forberedt» | Samfunnsfag | 1974 s. 96 NB |
MÅL › 2.1. Kommentarer til målet Undervlsningen I faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for Uke viktig. | Norsk | 1974 s. 234 NB | ||
| Alle 53 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur. Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk. Norskopplæringa kan delast i følgjande hovudemne: 1 . Høyre og sjå | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 96 NB |
| Alle 188 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget Arbeidet med munnlege språkøvingar må tilretteleggjast slik at jamstillinga blir reell. | Norsk | 1992 s. 341 NB |
4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg. | Norsk | 1992 s. 88 NB | ||
2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet Ein skal derfor leggje vekt på å utvikle elevane sin eigen dugleik i å bruke språket munnleg og skriftleg. | Norsk | s. 53 NB | ||
| Alle 420 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET – bruke varierte muntlige uttrykksmåter og på den måten få erfaring med at innhold i språklige virkemidler | Norsk | 1986 s. 115 NB |
GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Lek, sang og bevegelse kan knyttes til muntlig språkbruk i innlæringsperioden og senere. | Norsk | 1986 s. 113 NB | ||
MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse Framføre tekstar for klassen og for andre, for eit større publikum. Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull. | Norsk1.-6. klasse | 1986 s. 115 NB | ||
| Alle 113 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket … | Norsk | s. 7 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment … Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, både hovudmålet og sidemålet, i ulike samanhengar og kunne avpasse … | Norsk | s. 13 NB | ||
Kapittel 2: Mål og hovudmoment … ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få … | Norsk | s. 7 NB | ||
| Alle 72 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE I historie forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser. | Historie | s. 160 NB |
Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet | Norsk | s. 49 NB | ||
Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om sentrale fortellinger i hinduismen | Andre fag | s. 76 NB | ||
| Alle 318 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. | Norsk | 2026 s. 4 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål | Norsk | 2026 s. 8 Udir | ||
| Alle 109 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 28 sitater
- M87 – samiske planer 1 sitat
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 71 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 21 sitater
- L97 – språklige minoriteter 7 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 51 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
- LK06 – samiske planer 87 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 22 sitater
- LK20 – samiske planer 35 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK20 – voksne 12 sitater
- R76 – samiske planer 11 sitater